Børskommissærene gjennom tidene

Den administrative leder av Børsen ble kalt børskommissær, tittelen børsdirektør ble først innført i 1988.

De første børskommissærene ble utnevnt av Kongen, men ved en kongelig resolusjon 24. desember 1868 ble ordningen endret. Børskommissæren ble heretter utpekt av regjeringen, og fikk sine instrukser fra Handelsdepartementet.

Børskommissærens oppgave var først og fremst å holde oppsyn med at virksomheten ved Børsen ble utøvd i tråd med myndighetenes instrukser.

Herman Wang

1819 - 1822

Kjøpmann Herman Wang ble utnevnt til børskommissær av Kong Karl Johan 30. januar 1819. Stillingen hadde et årlig stipulert honorar på 200 speciedaler, som i dagens kroneverdi utgjør vel 40 000 kroner. En slik kjøpekraftsbetraktning sier imidlertid lite om hva beløpet betød i samtiden. Da kan en sammenligning med lønnsnivå gi en bedre forståelse: For deltidsvervet fikk Wang et honorar som tilsvarte en svært god håndverkerlønn.

Lauritz Nicolai Kraft

1822 - 1834

Kjøpmann Lauritz Nicolai Kraft ble født i 1782 og døde i 1834. Han var 3. representant på Stortinget for Christiania i perioden 1827-1829 og også statsrevisor. Det var i hans tid initiativet til finansieringen og den senere reisning av børsbygget (1827-29) ble tatt.

Foto: Oslo Museum

Jacob Smith

1835–1857
Foto: Oslo Museum

Kjøpmann Jacob Smith fikk en lang tjenestetid, men mye sto stille på Børsen i hans tid. Christiania Børs var som før en ren veksels- og valutabørs samt en høringsinstans for by og stat sammen med de andre norske børsene.

Smith meldes avskjed i nåde fra 1. januar 1857, men synes å ha fungert som konstituert kommissær inntil etterfølgeren ble utnevnt.

Adolph Ingemann

1857–1866

Dispasjør og translatør Adolph Ingemann ble utnevnt 11. april 1857, med en årlig gasje på 350 speciedaler. Ingemann ble syk og permittert fra stillingen 1. april 1866, og ble meldt avskjed i nåde 18. januar 1869.

I Ingemanns tid som børskommissær ble Børsen det sentrale samlingspunkt i handelsstandens kollektive bestrebelser på å berge seg gjennom den likviditets- og tillitskrise som spredte seg gjennom Nord-Europa i kjølvannet av finanssammenbruddet i Hamburg i senhøstes 1857.

Foto: Oslobilder

Axel Winge

1868–1893
Foto: Oslobilder

Axel Winge var en norsk skipsreder, dispasjør, konsul og politiker. Han ble konstituert børskommissær 1. januar 1868, og endelig beskikket 13. juli 1869.

Det var i Winges tid Børsen i det små begynte å formalisere det som etter hvert ble hovedvirksomheten, notering og omsetning av verdipapir, gjennom etableringen av en månedlig Fondsbørs i 1881. De første årene var det først og fremst bankaksjer og offentlige gjeldspapirer som ble notert.

Henrik Theodor Hammond

1894–1904

I Hammonds tid ble hovedstaden hjemsøkt av Kristianiaboomen – en voldsom spekulasjon i eiendom og nystartede aksjeselskap som kulminerte med de såkalte Kristianiakrakket i 1899. Flere nystartede spekulantbanker gikk over ende og årene som fulgte var vanskelig for mange. Børsen selv stod på siden av de store begivenhetene, tidenes store spekulasjoner fant ikke sted mellom Børsens søyler, men på byens mange kafeer.

Under Hammonds ledelse ble Varebørsen etablert med prisnoteringer for mange viktige import- og eksportvarer.

Foto: Oslobilder

Reidar Due

1904–1937
Foto: Oslobilder

Reidar Due var den børskommissæren som fikk gleden av å sitte lengst. Etableringen av fondsbørsen i 1881 og av varebørsen i 1901 gjorde Børsen til en kombinasjonsbørs der omsetning av verdipapirer, varer, veksler og valuta skjedde under samme tak,og som børsleder hadde Due forestillingen om det levende børsliv som ledestjerne etter mønster av de store handelssteder i utlandet.

Under jobbetiden 1915 til 1918 ble det kanskje vel mye liv på Børsen med stadige rekorder for kurser og omsetning. I et tilbakeblikk fra 1931 uttalte han: «Vi på Børsen er inderlig glad over at krigsårenes jobbeperiode er vel over, for det var rent ut sagt en fæl tid; nå har man litt etter litt arbeidet seg ned fra de stormfulle høyder til de lunere dalstrøk, og er kommet over i roligere og normalere forhold som passer bedre både for vår børs og vårt samfunn.»

Foto: Oslobilder

Asbjørn Mjerskaug

1937–1963
Foto: Oslobilder

Asbjørn Mjerskaug var børssekretær fra 1919 til 1936, før han ble utvnevnt til ny børskommissær året etter. Slik innledet Børsen en tradisjon med å rekruttere ledere fra egne rekker, en tradisjon som først ble brutt i 2000.

Mjerskaug var børskommisær i det som for Børsen var vanskelige tider. Under krigsårene spilte han en viktig rolle i arbeidet med å redde børsbygningen fra okkupasjonsmakten behov og undergrave forsøkene på å få organisasjonen under nazistisk kontroll. Etter krigen skulle myndighetens prisregulering svekke en av børsens tradisjonelle pilarer, vareprisnoteringene.

Foto: NTB scanpix

Hans Christian Arnessen

1963–1977
Foto: NTB scanpix

Hans Christian Arnessen ble ansatt ved Børsen i 1937 og var 57 år gammel da han gikk fra stillingen som børssekretær til børskommissær.

Arnessen var formet av mellomkrigstiden, men den Børsen han virket ved som funksjonær og leder kom til å stå i skyggen av statlige reguleringer av kredittmarkedet og liten interesse for egenkapitalmarkedet. Var en av de første som med iver tok tak i avmystifiseringen av aksjemarkedet gjennom avisartikler og offentlige foredrag, en stafettpinne som ble tatt videre av etterfølgeren Erik Jarve.

Foto: NTB scanpix

Erik Jarve

1977–1994
Foto: NTB scanpix

Erik Jarve begynte sin karriere ved Oslo Børs som 23 år gammel børssekretær i 1969, ble børskommisær fra 1977 og børsdirektør i 1988.

Under Jarves ledelse ble Oslo Børs en moderne verdipapirbørs. Omsetningen økte til nivåer som i realtermer ikke var sett på seksti år, bygget ble oppusset og elektronisk handel ble innført i 1988. Jarve hadde tidens vinder i ryggen, men greide også å utvide handlingsrommet for Børsen som institusjon. Han var opptatt av Børsens rolle som samfunnsinstitusjon og kilde til næringslivets finansiering.

Kjell Frønsdal

1995–1999

Kjell Frønsdal kom fra stillingen som assisterende børsdirektør og hadde vært Jarves stedfortreder i flere år før han overtok sjefsstolen.

På Frønsdals vakt ble verdipapirhandelen desentralisert, meglerne flyttet ut av Børsen og viktige initiativ ble tatt for å styrke markedsovervåking og legge grunnlaget for styrket tillit til Børsen hos markedsaktørene. Frønsdal ble lagdommer i Gulating lagmannsrett fra 2000.

Sven Arild Andersen

2000–2005

Sven Arild Andersen hadde arbeidet i Norsk Hydro siden 1974, og hadde en rekke styreverv både i Norge og i utlandet, hvorav flere i børsnoterte selskaper, da han overtok som børsdirektør i 2000.

På hans vakt ble Børsen privatisert og det nordiske samarbeidet gjennom Norex-alliansen var på sitt mest intense. Andersen var preget av industriell tenkning, verdien av stordriftsfordeler og etablering av en sunn, bunnlinjeorientert forretningskultur på Børsen.  Andersen gikk av med pensjon i 2005.

Foto: Håvard Storvestre / Semway

Bente A. Landsnes

2006 – 2019
Foto: Håvard Storvestre / Semway

Bente Landsnes tiltrådte som børsdirektør 1. januar 2006, og er første kvinne som leder av Oslo Børs etter opprettelsen i 1819.

Ønsket om å utnytte mulighetene som lå i synergier i den norske verdipapirkjeden gjennom en fusjon med VPS hadde opptatt Oslo Børs svært lenge før sammenslåingen endelig ble en realitet i 2007. Oslo Børs og VPS er nå heleide datterselskap av Oslo Børs VPS Holding ASA, hvor Landsnes er konsernsjef. Høsten 2018 meddelte Landsnes at hun vil gå av i jubileumsåret 2019.