Børsbygningen

Børsbygningen i Tollbugata 2 ble innviet i 1829, men besto da bare av en tredel av det nåværende arealet. Bygningen er utvidet flere ganger, men den originale delen med fasade mot nord har forblitt den samme.

Børsbygningen er oppført i klassisistisk stil, med gresk og romersk arkitektur som inspirasjon. Fasaden mot Tollbugata domineres av en bred midtgavl båret av fire doriske søyler. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Grosch vinner arkitektkonkurransen

Hovedstadens forretningsmenn kjempet i flere år for å få godkjent og finansiert byggingen av en børs, og i 1823 sendte Børskomitéen ut en invitasjon til tegning av obligasjoner til "Opbyggelse av en Børs i Christiania".

Christian Heinrich Grosch ble gjort oppmerksom på byggeplanene mens han var i ferd med å fullføre sine arkitektstudier i København, som den ene av de to første fullt utdannede, sivile arkitekter i Norge. I 1823 sendte han sine første fasadeforslag til børskomitéen, og med noen endringer valget falt til slutt på arkitekt Grosch sitt forslag. Børsbygningen var det første store oppdraget Grosch fikk i Kristiania. Han tegnet senere Universitetet, gamle Norges Bank og Basarhallene.

14. juli 1826 godkjente endelig departementet planene med tegninger og budsjett. I 1828 sto bygget ferdig på en av byens peneste tomter, kalt Grønningen, som i 1806 var blitt beplantet og utlagt til park. Byggesummen kom på 14.429 speciedaler, ganske nøyaktig en tidel av midlene som noen år tidligere var bevilget til bygging av slottet. Over 60 prosent av kapitalen ble reist gjennom Børsens egne utstedte obligasjoner til fire prosents rente, og over 70 lokale investorer bidro til finansieringen.

Innvielsen av den nye børsbygningen fant sted 3. januar 1829. Bygningen ble da det første monumentalbygg reist i Norge etter 1814.

Den opprinnelige sørfronten av børsbygningen, vendt mot det som nå er Rådhusgata. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Innvendig ombygging

I 1856 mente børskommissær Smith at lokalene burde utbedres innvendig slik at man kunne leie ut deler av arealet som kontorer. Det var uenighet om man skulle bruke 4,175 speciedaler til en slik utbedring, eller betale ned gjelden. Resultatet ble at man inngikk et kompromiss. Noe av gjelden ble betalt, mens ombyggingen ble gjort etter planer som var utarbeidet av arkitekt Holtermann. Også i 1886-87 ble det gjort store innvendige ombyggingsarbeider.

Allerede i 1865 ble det nedsatt en komité av selskapet ”Handelens Venner”, deres mål var ”å bevirke en større frekvens av børsen”. Denne komiteen ønsket å bygge ut eller flytte til nye lokaler, men på grunn av kostnadene slo de seg til ro med utbygging. De satt opp en rekke ønsker for utvidelse av børsen, de ønsket et leseværelse, daglige og fullstendige telegrafiske etterretninger, bibliotek, norske og utenlandske aviser og tidsskrifter, og lokale for vareprøver og kafé.

Etter hvert som nye oppfinnelser gjorde seg gjeldende ble livet inne i børsbygningen påvirket. I 1851 ble det installert gassbelysning som senere ble erstattet med elektrisk belysning den 28. desember 1893. I alt ble det installert 63 lamper, hvorav fire stykker var til utendørs bruk. I 1882 samtykket Komitéen i at Christiania Telefonforening installerte et telefonapparat på børsen. I 1897 ble det også installert rikstelefon- og telegrafstasjon.

Også innvendig har bygningen vært gjennom en rekke ombygginger. Biblioteket og lesesalen ble en sentral del av bygget og virksomheten etter 1865, og rammene rundt de ulike noteringene har endret seg mye i årenes løp. (Foto: Oslo Museum)

Ny arkitektkonkurranse

I 1889 begynte igjen en debatt om hvorvidt børsen burde flytte til en mer sentral beliggenhet i byen. Et av forslagene var å flytte børsen til Basartomten, hvor Basarhallene (Kirkeristen) ligger i dag. Dette forslaget ble imidlertid nedstemt og det ble vedtatt at man skulle utvide den eksisterende børsbygningen.

Det ble i november 1907 utlyst en arkitektkonkurranse og det kom inn over 40 utkast, hvorav ingen ble funnet verdig en førstepremie. Annen premie ble tildelt utkastet ”Gamle greier” som var innsendt av arkitekt Carl Michaelsen. Etter noen endringer ble Michaelsens utkast brukt og utbyggingen startet i 1909. Det ble bygget ut to fløyer på hver side med en bakside og et hageanlegg i midten. Michaelsens tilbygg ble tegnet så likt som Grosch sitt opprinnelige bygg at det var vanskelig å skjelne mellom dem. Den offisielle åpningen fant sted 5. april 1911 med en bankett for 261 gjester, med H.M. Kong Haakon VII i spissen.

Den store utvidelsen i 1911 gjorde at børsbygningen nå opptok nesten hele parkkvartalet. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Fasaden mot sør består nå av en tempelfront med urskive, støttet av seks kannelerte søyler. En Merkur-statue i bronse donert av grosserer Conrad Langaard 27. september 1911 ble plassert i den lille indre have. (Foto: Nasjonalbiblioteket / Oslobilder)

Børsen blir fredet

Biltrafikken tok seg opp etter århundreskiftet og man mente at den økte tungtrafikken representerte en fare for den gamle bygningen hvis gatene ble lagt for nær inntil. 23. april 1927 ble børsbygningen fredet av Riksantikvaren.

På grunn av krigsfaren i slutten av 1930-årene ble det bygget et tilfluktsrom som stod klart i april 1940. Oslo Børs kom seg imidlertid uskadd gjennom krigsårene, men pådro seg mindre skader under eksplosjonen i Grønlia 17.august 1945.

Etter mange år med lav aktivitet på børsen begynte markedene å ta seg opp etter 2. verdenskrig. Den jevnt økende aktiviteten førte igjen til plassmangel i børsbygningen. I 1986 ble det vedtatt å bygge et glasstak over børshaven slik at man fikk et handelsgulv midt inne i bygningsmassen. Det var arkitektkontoret Hille + Melbye A/S i samarbeid med riksantikvaren som stod for påbyggingen. Utfordringen var at man måtte tilpasse den gamle bygningen til dagens krav uten omfattende inngrep. Riksantikvarens krav var at rommet skulle beholde sitt preg som uterom. Utfordringen ble løst ved at høyden i rommet ble beholdt og overdekkingen ble utformet som en frittbærende konstruksjon, båret av fire betongsøyler. Glasstaket sto ferdig i 1988, samtidig som det første elektroniske handelssystemet ble innført.

14. mars 1988 åpnet det elektroniske handelsgulvet hvor meglerne kunne legge inn ordrer i dataterminaler. (Foto: Oslo Børs)

Åpen Børs

Aktiviteten fortsatte å øke, og dårlig innvendig plassutnyttelse gjorde at flere av børsens ansatte etter hvert satt spredt i flere ulike lokaler. Dette, kombinert med et ønske om samlokalisering med VPS og NOS gjorde at flytting til helt nye lokaler ble aktuelt. I 1999 var Børsen bare et pennestrøk unna å flytte inn i det gamle Shellhuset i Pilestredet 33, men enden på visa ble at Oslo Børs satset på nok en ombygging.

Planleggingen begynte i 2000, og arkitekt Niels Torp tegnet de nye lokalene. Ombyggingsprosjektet ble kalt Åpen Børs, og oppdraget var å skape et moderne og effektivt interiør, romme hele organisasjonen og samtidig bevare særpreget og ivareta fredningsbestemmelsene. Byggeprosessen startet i november 2001 og var ferdig 24. oktober 2002. Alle børsens ansatte var dermed igjen samlet i samme bygg.

Ved ombyggingen i 2001-2002 fikk børsbyggets innside sin nåværende utforming. I atriet vokste det frem fire balkonger i hvert sitt hjørne, og i fløyene ble samtlige vegger fjernet. (Foto: Ivan Brodey)