Foto: Riksantikvaren

Historien i tekst og bilder

Oslo Børs markerer i 2019 sitt 200-årsjubileum. I dag utgjør Børsen et nav i en moderne nasjonal finansiell økonomi med betydelige globale forgreninger. Andrehåndsmarkedet er likvid, fremstår som attraktiv for utenlandske investorer og har klart seg bra i en stadig mer konkurransepreget børshverdag. Førstehåndsmarkedet er en tiltakende viktig kilde til både gjelds- og egenkapitalfinansering for et mangslungen norsk næringsliv. Oslo Børs er utvilsomt nyttig for den særegne norske blandingsøkonomien.

Det har ikke alltid vært slik. Oslo Børs ble etablert i 1819 for å tjene handelsstandsinteressene i den nye hovedstaden. Børsen ble handelens storstue og det tok lang tid før den også ble en verdipapirarena. Enda lenger skulle det ta før verdipapiromsetningen ble den altoverskyggende del av virksomheten. På disse nettstedene formidler vi litt av historien til Oslo Børs og veien fra handel til finans.

Vareprisnoteringer var en viktig del av kombinasjonsbørsen før 1. verdenskrig. Her har de ulike bransjeutvalgene benket seg ved sine respektive bord for å fastsette prisene for vareslagene sine 26. mars 1909. I dag benyttes Groschsalen blant annet til noteringsfrokoster. Bildet er tatt i forbindelse med noteringen av Evry 21. juni 2017. (Foto venstre: Arkivverket. Foto høyre: CF Wesenberg - Kolonihagen)

1819-1829: En børs blir til

Handelsinteressene i Kristiania, dominert av de mektige trelasthandlerne, hadde lenge ønsket seg et organisert samlingssted hvor de kunne møtes, utveksle siste nytt og inngå forretningsavtaler. Flere tidlige forsøk på å få til en børs hadde blitt med nettopp det. I 1818 var det imidlertid momentum for tanken om en børs. Kristianiarepresentantene på det nye Stortinget tok opp forslaget om opprettelse av en børs i hovedstaden ved hjelp av lovveien. I løpet av en kort Stortingssesjon ble en komite nedsatt, et lovforslag utformet og en lov vedtatt. I formen var det en lov for en børs i Kristiania, men med åpning for børser kunne etableres også i andre byer etter samme mal.

En særs viktig grunn til at det hastet med en børs var de uklare pengeforholdene. Stortinget hadde i 1816 innført en ny sølvbasert pengeenhet, speciedaler. Sølvinnløsningen lot imidlertid vente på seg. Tilliten til den nye staten og de nye pengene var ikke tilstrekkelig tilstede. I stedet fluktuerte verdiene av de norske pengesedlene i internasjonale markeder som Hamburg. Valutanotering ved en børs i Kristiania ville gi sikrere kurser basert på lokale tilbuds- og etterspørselsforhold. Da Kristiania Børs åpnet 15. april 1819 var nettopp valutanoteringer den aller viktigste funksjonen.

Ute på de store handelstedene som London, Paris og Amsterdam var børser blitt etablert som en formalisering av de handlendes egenorganisering, og først på et senere tidspunkt fikk støtte av et lovverk. I Kristiania, en by som hadde noe over 10 000 innbyggere, var ikke forholdene store nok til at Børsen kunne vokse frem organisk. Statlig drahjelp, gjennom lov og rettigheter, var dermed nødvendig.

Den aller viktigste drahjelpen lå i at staten sikret Børsen et inntektsgrunnlag. Alle handelsborgere var forpliktet til å betale en speciedaler – et par-tre dagslønner for en håndverker – årlig i medlemsavgift. I tillegg gikk en avgift på skipsanløp til Børsen. Inntektene var grunnlaget for at Børsen i årene 1827-1829 kunne reise børsbygningen (arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865)) som et av de første monumentalbygg i den nye hovedstaden.

Børsen hadde nå inntekter og bygg. Nå gjaldt det å fylle bygget med innhold.

1818

Børsloven

Kong Carl Johan sanksjonerte den første Børsloven 8. september 1818. Kristiania Børs åpnet dørene for første gang 15. april 1819.

Børsens første lokale var i Madam Jørgen Pløens Gaard i Toldbodgaten (også kalt Treschowgaarden, nå Fred. Olsen-gården), som ligger i Fred. Olsens gate 2, vis-à-vis dagens børsbygning.

Foto: Oslobilder
1820

Børskomiteen

Børs- og Handelskomiteen hadde tre medlemmer som ble valgt av og fra byens handelsstand, her flankert av børskommissæren.

Komiteen var Børsens øverste og viktigste organ, og det vakre voksstempelet som ble brukt i korrespondansen var med på å underbygge komiteens autoritet.

Foto: Oslo Museum / Arkivverket
1823

Arkitektskisser

I 1823 sendte Børskomitéen ut en invitasjon til tegning av "Opbyggelse av en Børs". Børsbygningen var det første store oppdraget Christian Heinrich Grosch fikk i Kristiania.

Han tegnet senere Universitetet, gamle Norges Bank og Basarhallene. Disse skissene ble funnet sammen med annet materiale fra arkitekt Grosch i Børsens arkiver.

Foto: Arkivverket
1829

Børsbygningen

Innvielsen av den nye børsbygningen fant sted 3. januar 1829. Bygningen ble da det første monumentalbygg reist i Norge etter 1814.

De første årene ble bygningen også brukt til basarer, utstillinger og festarrangementer. Dessuten holdt Kristianias kommunestyre sine møter her helt frem til 1880.

Foto: Oslobilder

1830-1914: Handelsstandens børs i en økonomi i utvikling

Kristiania skiftet total ham i løpet av 1800-tallet. Fra en søvnig, liten provinsby i kongens dansk-norske konglomeratstat akslet rollen Kristiania hovedstaden i en ny selvstendig stat – riktig nok forbundet med Sverige i en personalunion (felles statsoverhode). Hovedstadsfunksjonen var i seg selv en kilde til byvekst: Offentlige institusjoner og regjeringsdepartement skulle etableres og bemannes.

Like fullt var det århundrets store økonomiske endringer som kom til å sette sitt sterkeste preg på byen. I en prosess som vi kan assosiere med industrialisering, arbeidsdeling og produksjon for et marked, skiftet den økonomiske vekstrytmen. Der en tidligere ikke kunne se frem til noe vesentlig større økonomisk utbytte enn sin egen foreldregenerasjon, kunne nye generasjoner nå forvente klar materiell fremgang i løpet av sin levetid. Et av uttrykkene for den nye tid var hvordan Kristiania, først ved tekstilbedriftene langs Akerselven i 1840-årene, senere gjennom etableringen av betydelige mekaniske virksomheter, også ble en industriby. Ved århundrets utløp hadde Kristiania vel en kvart million innbyggere – mer enn 5000 av dem var avgiftspliktige børsmedlemmer.  

I en økonomi i sterk utvikling og endring skulle Kristiania Børs finne sin form. Noen egentlig børs i betydning av en formalisert omsetningsarena for handelsvarer ble Børsen aldri, men den var i sitt arbeid ledet av en klar forestilling om hva essensen i en børs burde være: Et konsentrert møte i tid og rom av tilbud og etterspørsel. Styrken lå i Børsen som møteplass, at så mange som mulige av byens viktigste næringsdrivende møtte opp i Børstiden for å diskutere forretninger, inngå avtaler og høre siste nytt. Nettopp informasjonssiden av børsaktiviteten var viktig. Børsen abonnerte på en lang rekke aviser, tidsskrift og telegraminformasjon hvor særlig priser og fraktrater var attraktiv nytt. I en tid hvor prisen på tidsriktig informasjon var høy, var målet at Børsen skulle være stede å oppsøke om man ville vite hva som skjedde og til hvilken pris.

Oppmøtet i børstiden var et stadig tilbakevennende problem for Børsen. Det siste tiåret før 1. verdenskrig ser det ut som oppmøtet stabiliserte seg på et nytt nivå. Mange firma annonserte at de var å treffe i børstiden. Samtidig kom det også viktige initiativ. Fondsbørsen, etablert 1881, begynte som en månedlig verdipapirnotering i en by med to aksjemeglere, ble utgangspunktet for det som med tiden ble ensbetydende med begrepet børs i en norsk kontekst, omsetning av verdipapir. Med etableringen av Varebørsen i 1901 ble det regulære prisnoteringer (ikke omsetning) for viktige varegrupper.

I blomstringsårene før 1. verdenskrig hadde Børsen handelsstandens nytte som ledestjerne. En rekke nye tiltak ble iverksatt for å styrke handelens sak enten på Børsens eget initiativ, næringslivets etterspørsel eller Handelsdepartementets ønsker. I den siste opphavsgruppen finner vi Børsens rolle i å utnevne sensorer i handelsfag og i autorisasjonen av revisorer. Børsen etablerte også sin egen aftenskole for lærlinger i handelsfaget. Børsens Vollgiftkontor var siste instans i alle private tvistemål over sluttsedler i handelsoppgjør. Samtidig tok Børsens menn del i handelsstandens femtimannsutvalg som gjennom konkrete spørsmål og svar – senere publisert i bokform – var med å forme hva som var god norsk forretningsskikk.

1897

Pyntet til fest

Børsbygningen utsmykket med flagg og riksvåpen i forbindelse med feiringen av Kong Oscar IIs 25-årsjubileum som regent i 1897. 

Som prins Oscar ble han ofte omtalt som "den norske prins", og han deltok blant annet i 50-årsjubileet for 1814. 17. mai 1864 var den mest storslåtte feiringen av nasjonaldagen en hadde sett i Kristiania, som var pyntet med både norske og svenske flagg. Et antall prominente gjester gikk i tog fra Børsen og oppover i byen, hvor både regjering, medlemmer i Høyesterett og fremtredende personer i embetsstanden og det militære sluttet seg til følget.

Som Kong Oscar II skulle han fortsette å ha en svært høy stjerne i Norge, den siste unionskongen før Norge ble selvstendig i 1905.

Foto: Oslobilder
1905

Kongeinntoget

Unionen med Sverige ble formelt oppløst 26. oktober 1905, og 18. november valgte Stortinget enstemmig prins Carl av Danmark til Norges konge. Han tok navnet Haakon VII, og ankom Kristiania 25. november 1905, sammen med dronning Maud og kronprins Olav.

Kongeinntoget var en internasjonal begivenhet, og hovedstaden, inkludert børsen, ble pyntet og lyssatt til ære for den nye kongefamilien.

Foto: Norsk Folkemuseum / Nasjonalbiblioteket
1906

Besøk fra Kina

Hovedstaden fikk kun noen dagers varsel på å forberede besøket av en kinesisk delegasjon våren 1906.

Både børsbygningen og børsledelsen spilte sentrale roller under besøket, og Børsen arrangerte en utstilling av norske bedrifter og eksportartikler som ønsket å slå gjennom på det kinesiske markedet.

Foto: Oslobilder
1907

Biblioteket

Børsens leseværelse og bibliotek styrket Børsens rolle som både møtested og som navet for næringslivsinformasjon. Biblioteket kom til å bestå av flere tusen oppslagsverk, samt en rekke norske og utenlandske aviser.

Børsbygningen har huset en rekke kurs og kveldsskoler opp gjennom årene, her fra Børsens første kveldskurs for handelslærlinger i 1907.

Foto: Arkivverket / Oslo Museum

1915-1938: Jobbetid og ettertid

Få andre perioder har vært viktigere for å forme forestillinger om børs og verdipapirmarkedet i Norge enn jobbetiden under 1. verdenskrig. Krigen brakte eventyrlige inntekter til norske skipsredere og en stor pengerikelighet i norsk økonomi som forplantet seg inn i en storstilt spekulasjonsbølge i skip og skipsaksjer i årene 1915 til 1918. Den elleville spekulasjonen forvandlet institusjonen og gjorde at Børsen for første gang tredde frem for hele folket på den nasjonale scenen.

Etter krigen falt aksjekurser markant og omsetningsvolumet enda sterkere. Verdipapiromsetningen gjennom mellomkrigstiden var høyere enn før krigen, men like fullt kun en blek skygge av aktivitetsnivået under krigen. Kun i enkelte delmarkeder, fremfor alt i den livlige handelen i hvalaksjer beholdt Børsen sitt høye aktivitetsnivå. For Børsen var dermed jobbetiden en episode som skapte sterke forestillinger om institusjonen, men som hadde lite til felles med hva den faktisk gjorde eller den betydningen den kom til å ha de neste femti årene.

I stedet ble mellomkrigstiden den siste storhetstid for Børsen som handelsstandens storstue. Nye initiativ – som radiosendinger, Reklameskolen på Børsen og populære kurs i fransk forretningskorrespondanse – viser en institusjon som søker å finne nye innganger til handelens nytte. Samtidig var det et virke i motvind. Børsens største konkurransefortrinn som møteplass – tilgangen på informasjon – ble innhentet av at informasjonen etter hvert kom i stadig nye kanaler og til lavere pris. Tilsvarende gjorde utbyggingen av telefonien, og ikke minst bruksfrekvensen på telefonitjenester, at færre tok turen til Tollbugate 2. Samtidig var Børsen et offer for byveksten den selv hadde bidratt i det plasseringen ikke lenger var like sentral i bybildet som den hadde vært da bygget ble reist i 1827-1829.

1919

Oslo Børs 100 år

Børsens 100-årsjubileum ble behørig feiret med kongebesøk, bokutgivelse og tilstelning i den store sal. Her synger Oslo Handelsstands Sangforening i en pyntet børshage – et symbolsk uttrykk for den sterke forbindelsen det fortsatt var mellom handelens menn og Børsen.

Kong Haakon VII ankommer jubileumsarrangementet 25. april 1919.

Foto: Oslo Museum
1925

Informasjonsnav

Informasjon til næringslivet har alltid vært blant Børsens viktigste oppgaver, og i 1925 startet de første radiosendingene med børskurser og valutanoteringer.

Samtidig fortsatte Oslo Børs å formidle informasjon mellom norsk og utenlandsk næringsliv. Henvendelser om forretningssamarbeid ble slått opp i Børsens vestibyle, sammen med dagens priser, kurser og andre relevante nyheter.

Foto: Arkivverket
1931

Fondsbørsen 50 år

50-årsjubileet for Fondsbørsen ble markert 1. mars 1931, med børskommissær Reidar Due på talerstolen.

Arrangementet ble åpnet med et lite tablå over den aller første noteringen av verdipapirer i 1881. Due fungerer som noteringsleder.

Foto: Arkivverket
1933

Populære kurs

Børsen lanserte flere nye kurs i mellomkrigstiden. Mange av dem ble svært populære blant handelens folk.

Bildet over er fra åpningen av det første kurset i fransk handelskorrespondanse 16. januar 1933. Bildet under er fra åpningen i engelsk handelskorrespondanse 22. januar 1934.

Børsen driver fortsatt en utstrakt kurs- og seminarvirksomhet innen ulike fagområder i børs- og finansmarkedet.

Foto: Arkivverket / Oslo Museum

1939-1977: Børsen i skyggen av staten

Krigsårene satte Børsen på nye prøver. Utfordringen var fremfor alt å hindre at bygningen ble rekvirert av okkupasjonsmakten og styringen av institusjonen overtatt av disses norske medløpere. I det vesentlige lykkes børskommisær og børskomiteen i dette arbeidet selv om komiteen ble supplert med et par representanter for den nye tid. I konsekvens ble viktige spørsmål avgjort andre steder.

Freden brakte nye prøvelser til Børsen. Krigsårenes prisreguleringer ble videreført. Funksjonen som noteringsarena for varepriser falt dermed i det vesentlige bort, selv om Børsen i mange år fortsatte å føre de myndighetsbestemte prisene inn i sine protokoller. De siste faktiske prisnoteringene, på egg, falt bort ved årsskiftet 1974/75. Etterkrigstiårene ble dermed svanesangen for Børsen som handelsstandsarena.

Arbeiderpartiet satt ved makten nesten sammenhengende fra 1945 til 1965. Også i årene som fulgte hadde partiets økonomisk politiske tenkning stor innflytelse. Partiets strategi for fremtidig vekst og velferd var sentrert rundt et høyt investeringsnivå, lavrentepolitikken og en politisk styring av ressursallokeringen. I en slik tenkning var det lite rom for et børsbasert gjeldsmarked. For norske storbedrifter, særlig de eksportorienterte, var dette ikke et problem. De var prioritert i den statlig kredittallokeringen og nøt godt av lave renter. Tilgangen på billig lånekapital gjorde det også klart mindre attraktivt å hente inn ny egenkapital.

Børsen overlevde i disse årene i kraft av lovhjemmel, bygget og en etter forholdene solid økonomi. Selve organisasjonen var liten med 7-8 ansatte. Andrehåndsmarkedet var lite likvid og med mange papirer som sjelden ble omsatt. Enkelte episoder – som miniboomen i forbindelse med etableringen av folkeaksjeselskap ved inngangen til 1970-tallet – ga forøket aktivitet for en periode, men ingen varig endring av Børsens rolle i økonomien.

1940

Krigens start og slutt

Mens tyske styrker inntok byen og landet 9. april 1940, måtte Børsen finne praktiske løsninger. I Børskomiteens protokoll er beslutningen om å suspendere noteringene ved Oslo Børs registrert med penn og blekk. Tidspunktene da flyalarmen gikk, er føyd til med blyant.

Børskomiteens protokoll 7. og 8. mai 1945: "Tysklands fullstendige kapitulasjon på alle fronter (...) Norge er atter vort".

Foto: Riksarkivet
1949

Valutakurser

Valutareguleringene under og etter andre verdenskrig innebar at valutabørsen ikke lenger fikk fastsette egne kurser. I stedet bestemte myndighetene. Da Storbritannia i 1949 devaluerte pundet med 30,5 prosent i forhold til amerikanske dollar, nedjusterte den norske regjeringen umiddelbart kronens verdi tilsvarende. Her oppdaterer børstjener Storm Larsen kursene på valutatavlen i Børsens vestibyle.

30. august 1991 ble det satt punktum for valutanoteringene på Oslo Børs etter 172 år. Tavlen fra siste noteringsdag henger fortsatt i vestibylen.

Foto: NTB scanpix
1950

Noteringssalen

Selv om aktiviteten ved fondsbørsen var lav i tiårene etter krigen, møttes de dresskledde meglerne hver dag for å kjøpe og selge verdipapirer.

Fra telefonkioskene nederst i noteringssalen hadde meglerne kontakt med kunder og eget kontor.

Foto: Oslobilder
1977

I sentrum

Børsbygningen lå opprinnelig sentralt plassert mellom hovedstadens handelsstand og den travle havnen.

I løpet av etterkrigstiden ble bygget avskåret fra omgivelsene av motorveien E18. Fra å være i begivenhetenes sentrum, ble Børsen noe man passerte i forbifarten.

Foto: Oslobilder

1978-1994: En moderne børs blir til

Den Børsen vi kjenner i dag, tok forsiktig form fra slutten av 1970-årene. Det er en børs med et likvid andrehåndsmarked og en sentral rolle i gjelds- og egenkapitalfinansieringen av næringslivet. Og det er en børs som har en uomtvistet betydning i nasjonens økonomiske liv.

Fremveksten av dagens børs sammenfalt med betydelige brytninger i norsk økonomi og politikk: Etterkrigsårenes styringsoptimistiske reguleringsregime knaket i sammenføyingene. Markedstenkningen var i fremmarsj. Internasjonale lavkonjunkturer rammet etablerte eksportnæringer samtidig som oljen begynte å sette sitt preg på økonomien.

Næringslivet var i forandring. Tradisjonell industri slet akkurat idet oljesektoren var i fremmarsj. I bedriftene ble lederstyrte strukturer og eierkonstellasjoner utfordret av aksjonæraktivisme, oppkjøp og krav om synliggjøring av aksjonærverdier. I møte med dårlige tider havnet næringslivets svake egenkapitalfinansiering høyt på den politiske dagsorden.

Endringsvinden blåste unektelig i Børsens retning. I begynnelsen verken spesielt sterkt eller nødvendigvis alltid helt entydig, men over tid ble endringene kilde til en bemerkelsesverdig styrking av Oslo Børs' posisjon i det norske samfunnet. Å ha tiden i ryggen, er imidlertid alene ingen forklaring på fremgang. Børsen fylte handlingsrommet de store samfunnsbrytningene skapte. Den iscenesatte seg selv som kilde til næringslivets finansiering og betonte sterkt samspillet mellom andrehåndsmarkedet og førstehåndsmarkedet. Iscenesettingen hadde klangbunn både hos høyrekreftene som var i anmarsj og tradisjonelle sosialdemokrater som bekymret seg for industriens fremtid. Over tid bidro det til at Børsen ble en del av en næringspolitisk verktøykasse også myndighetene kunne ty til i økonomiske nedturer.

Fremgangen på 1980-tallet ble - i motsetning til tidligere perioder med et sterk aksjemarked som miniboomen på 1970-tallet eller jobbetiden under 1. verdenskrig - ikke en episode, men en varig endring. Boomårene 1983-87 da både indeks og omsetning gikk i været ledet til en svært kraftig korrigering, men rokket ikke ved Børsens sentralitet i den nye finansielle økonomien. Fremgangen for aksjemarkedet foregikk i tandem med viktige satsinger for å ta Børsen inn i fremtiden. Børsbygningen ble bygget om, og i mars 1988 forlot Børsen den gamle manuelle ordningen med kursnoteringer etter auksjonsprinsippet. Fra terminaler i et elektronisk handelsgulv på Børsen kunne nå meglerne legge inn sine ordrer, fra små cellekontorer på meglergangen kunne de stå i forbindelse med sine meglingskontor. I 1990 åpnet Børsen også for handel med derivatprodukter.

1978

Død hest

- Å stimulere børsen er som å bære havre til en død hest, sa Arbeiderpartipolitikeren Einar Førde fra Stortingets talerstol i 1978.

Oslo Børs var på dette tidspunktet ikke viktig for norsk økonomi, og med dagens målestokk ville hele årsomsetningen dette året vært over på knappe tre timer. Sitatet ble udødelig, men spådommen ble gjort til skamme. Utviklingen skulle snu.

Foto: NTB scanpix / Oslobilder
1983

Tekst-TV og Reuters

Totalindeksen ble satt til 100 poeng 1. januar 1983, og en måned senere, 2. februar 1983 ble NRK Tekst-TV lansert. Dette ble en viktig informasjonskanal for mange private investorer, som etter hvert hadde fått flere alternativer til den tradisjonelle trykte kurslisten. I 1984 hadde en ny automatisk telefonsvarer 900 daglige henvendelser via 30 telefonlinjer.

Samme år ble det innført en abonnementsordning hvor kundene via en dataterminal kunne følge kursutviklingen i realtid, mens andre kunne få kursinformasjon via telefax eller Reuters-terminaler som denne.

Foto: NTB scanpix
1988

Nytt handelsgulv

Den fysiske, personlige auksjonen med meglerne i ring rundt noteringslederen hadde vært med Oslo Børs siden 1881. Nå var systemet overbelastet. 11. mars 1988 ledet Anne Tharaldsen oppropet for siste gang. Bisitter er Lise Transeth.

Etter en større ombygging hvor den indre hagen ble til et atrium med glasstak, åpnet det elektroniske handelsgulvet 14. mars 1988.

Meglerne måtte fortsatt sitte på Børsen, men kunne nå legge inn sine ordrer i dataterminaler.

Foto: NTB scanpix
1991

Opsjoner og derivater

På 1990-tallet var opsjoner og derivater en viktig satsing for Oslo Børs. Handelen hadde et utstrakt innslag av manuell ordrebehandling via den såkalte blokkordredesken hvor tavlen på bildene spilte en viktig rolle.

Behovet for tavlen ble vesentlig mindre da Børsen i februar 1997 introduserte et system som ga større grad av automatisk ordrekobling.

Foto: Oslo Børs
1993

Åpen Børs

Arrangementet "Åpen Børs" ble etter hvert en årlig tradisjon på 1990-tallet. Alle interesserte var velkomne inn i børsbygningen hvor en rekke utstillere og foredragsholdere ga et innblikk i verdipapirmarkedet og hverdagen på Oslo Børs.

I 1993 ble arrangementet avholdt 24. og 25. august, fra kl. 11:00-18:30, og skuelystne kunne blant annet møte representanter for Norsk Opsjonssentral, AksjeNorge, Aksjespareforeningen og Verdipapirsentralen.

Foto: Oslo Børs

1995 - 2019: Globalisering, konkurranse og oljerikdom

Også Børsen tok del i fremgangen i norsk økonomi utover på 1990-tallet etter de vanskelige årene etter tiårsskiftet. Økonomisk innstramning, forankrede inflasjonsforventninger og ansvarlige parter i arbeidslivet bidro til å gi norsk økonomi fornyet konkurransekraft. Februar 1999 markerte et viktig skille for institusjonen. Da ble handelen med aksjer desentralisert slik at meglerne nå kunne legge inn sine ordre fra sine meglerkontorer i Oslo eller London. Børsen var ikke lenger en fysisk møteplass.

I 2001 ble Oslo Børs omorganisert til et aksjeselskap og eierskapet kom på private hender. Prosessen skjedde raskt og med overraskende få motstemmer. Ny usikkerhet var knyttet til hva det nye eierskapet ville med Oslo Børs og hvordan en mer profittorientert tilnærming ville slå ut.

Mens privatiseringen utvilsomt økte Børsens frihetsgrad, var det ikke noe frislipp. Fortsatt var Børsen konsesjonspliktig og den måtte fortsatt være en standardsetter i verdipapirmarkedet. I tillegg måtte børsen i tiltagende grad forholde seg til og innarbeide regulatoriske rammeverk gjennom Norges deltakelse i EØS.

Konkurranseutfordringene knyttet til liberaliserte kapitalmarkeder, stordriftsfordeler i driften av handelsplasser og EUs regulatoriske tenkning hadde lenge opptatt Børsen. Fremtidsfrykt virker skjerpende, men i virkeligheten kom deler av børsvirksomheten til å være skjermet svært lenge. Konkurransen om internasjonal kapital var riktignok noe næringslivet og Børsen måtte forholde seg til, men i praksis var det først gjennom EUs investeringsdirektiv fra 2007 at det ble åpnet for radikalt sterkere konkurranse i andrehåndsmarkedet.

Et av de mest markante utviklingstrekkene i denne perioden var den nye struktureringen av børsmarkedet i Europa. Overalt forsvant gamle nasjonale børser inn i større enheter – enten gjennom allianser eller oppkjøp. Oslo Børs måtte forholde seg til restruktureringen av europeiske handelsplasser, håndtere aktører på frierferd og velge samarbeidspartnere. Meglerbransjen er også forvandlet. Virksomhetene har blitt store, internasjonalt orienterte organisasjoner og er sterkt teknologi- og kunnskapsdrevet. Der kurtasjeinntekter fra andrehåndsmarkedet før var bransjens brød og smør, er tyngdepunktet nå i retning rådgivning og corporateoppdrag.

Mye i rammene om Børsen har endret seg. Én ting er imidlertid som før. Selv om handelsplattformen står i London, drives Oslo Børs fortsatt fra den gamle børsbygningen nederst i Tollbugata. Det hadde ikke trengt å bli sånn. I 1998 var børsen et pennestrøk unna å flytte sammen med Verdipapirsentralen (VPS) til det gamle Shellbygget i Pilestredet. I siste liten ble flyttingen stanset. Senere fusjonerte Børsen med VPS, og de to ble naboer i kvadraturen. Bygget består som et fysisk symbol på at Oslo Børs fremdeles eksisterer, også i en verden der markedsplasser hvor aktørene så hverandre i hvitøyet har blitt erstattet av datamaskinenes nuller og ettall.

1999

Desentralisert handel

En storskjerm ble rigget opp i Groschsalen i anledning åpningen av nytt handelssystem i februar 1999. Begivenheten ble et like viktig skille som overgangen til det elektroniske handelsgulvet hadde vært i 1988. Antall ordre som ble automatisk koblet steg til 90 prosent i løpet av året, og antallet transaksjoner økte med 60 prosent.

Samtidig innebar det nye systemet slutten på Børsen som fysisk møtested. Den intime børsen fra auksjonsnoteringene hadde etter 1988 blitt videreført gjennom meglergangen med dens cellekontorer, men nå flyttet alle meglerne ut. I løpet av 1999 ble også fem fjernmedlemmer tilknyttet, og i løpet av kort tid sto de utenlandske meglerne for en viktig del av aksjeomsetningen. Det nye handelssystemet passet også godt for de nye nettmeglerne.

Foto: NTB scanpix
1999

Norex-samarbeidet

Ved inngangen til 1999 var det klart at børsledelsen ønsket en allianseløsning, og i praksis var det to muligheter – å orientere seg mot Norex hvor den dynamiske OM Stockholmsbørsen satt i førersetet, eller søke seg over Nordsjøen mot London.

Norex-alliansen ble valgt, og en intensjonsavtale ble underskrevet i november 1999, med Olof Stenhammar og Kjell Frønsdal som representanter for Stockholm og Oslo. Avtalen la grunnlaget for et tett samarbeid mellom de selvstendige børsene i Oslo, Stockholm, København og Reykjavik, hvor stordriftsfordelene ble sikret gjennom felles handelssystem, handelsregler og meglermedlemskap.

Foto: Oslo Børs
2007

Fusjon med VPS

Ønsket om å utnytte mulighetene som lå i synergier i den norske verdipapirkjeden gjennom en fusjon med Verdipapirsentralen (VPS) hadde opptatt Oslo Børs svært lenge. Motivet var både rent kostnadsmotivert for institusjonene, samtidig som effektiviteten i hele verdikjeden bestemte hvor attraktivt det norske aksjemarkedet fremsto.

26. november 2007 ble VPS en del av Oslo Børs-familien, som heleid datterselskap av Oslo Børs VPS Holding ASA. Jan Hellstrøm fortsatte som VPS-direktør, mens Bente Landsnes ble både børsdirektør og konsernsjef.

Foto: NTB scanpix
2009

Over til London

Norex-samarbeidet fungerte godt, men Nasdaqs oppkjøp av OMX i 2007 ble begynnelsen på slutten for Oslo Børs som alliansemedlem.

I mars 2009 presenterte børsdirektør Bente Landsnes i stedet en strategisk samarbeidsavtale med London Stock Exchange. Oslo Børs fikk tilgang til et nytt handelssystem med markedsledende teknologi, og samarbeidet omfattet også markeds- og produktutvikling på tvers av verdipapirmarkedene. Samarbeidet består fortsatt, og felles handelssystem med LSE muliggjør også «co location» i LSEs datahall for medlemmer som ønsker kortest mulig linje til handelssystemet lokalisert i London.

Foto: NTB scanpix
2019

Budprosess

Julaften 2018 offentliggjorde børsgrupperingen Euronext at de planla å legge inn bud på alle utestående aksjer i Oslo Børs VPS. Tilbudet på 145 kroner per aksje ble fremsatt 14. januar 2019.

30. januar la børskonsernet Nasdaq frem et bud på 152 kroner per aksje. Tilbudet fikk støtte fra de to største aksjonærene, DNB og KLP, og et samlet styre i Oslo Børs VPS. Euronext økte senere budet til 158 kroner per aksje, som igjen ble matchet av Nasdaq. Euronext har foreløpig sikret seg bindende forhåndsaksepter fra 50,5% av aksjonærene, mens Nasdaq har 35,1%.

Finansdepartementet behandler nå begge søknadene om konsesjon, og vil avgjøre saken etter råd fra Finanstilsynet.

Foto: Oslo Børs

I anledning 200-årsjubileet utgis boken "Børsen - Markedsplass og møteplass 1819-2019".

Les mer om boken eller bestill et eksemplar her