Året med den varme sommeren og den sure høsten

Børsåret 2018 var rekordhett frem til høststormene skyllet inn over børsene.

Den 25. september sluttet Hovedindeksen på årets siste historiske toppnotering, 946,43 poeng. Da hadde vi hatt 31 dager med historisk toppnoteringer og en kursoppgang på 16,2 prosent siden nyttår. «Oslo Børs slår alle», kunne Dagens Næringsliv fortelle, og fastslo at ingen andre børser i verden hadde gitt mer avkastning til investorene enn det Oslo Børs hadde gjort i år.

Så snudde det. Siden september-toppen har Hovedindeksen falt 15,5 prosent. Stemningsskiftet har vært globalt og det har vært et markant kursfall på samtlige av verdens ledende børser, med Oslo Børs blant børsene som har falt mest.

Hovedindeksen falt 1,8 prosent i 2018. Trass i høst-nedturen har Hovedindeksen hatt et langt sterkere år enn andre ledende børsindekser. Den amerikanske S&P 500-indeksen falt 7,1 prosent i 2018, per klokken 16:30 28. desember. Andre børsindekser falt enda mer – se figur under.

Høstens kursfall er det største på lang tid. Vi må tilbake nesten tre år, til februar 2016, for å finne noe som kan ligne en korreksjon på Oslo Børs. 2011 var det siste kalenderåret da Hovedindeksen falt, og sist gang Hovedindeksen falt tre måneder på rad, som nå, var i 2014. Etter en sjelden lang periode med sammenhengende kursoppgang, var det derfor mange som hadde ventet på en korreksjon. Kursfall etter lange oppgangsperioder er en del av børslivet.

Et normalår på Børsen har historisk gitt investorene en avkastning på rundt 10 prosent. Ser vi på Hovedindeksens historie tilbake til 1996 er årlig gjennomsnittsavkastning 9,5 prosent. Inkludere vi historikken for Totalindeksen, har Oslo Børs i gjennomsnitt steget 11,7 prosent hvert år siden 1982. Samlet avkastning siden 1982 er 5.233 prosent. I dette tidsperspektivet er høstens kursfall lite – se figur under.

Kursfallet i høst ble utløst av frykt: Frykt for høyere renter, frykt for lavere økonomisk vekst, frykt for handelskrig, frykt for en hard Brexit og en rekke andre faktorer som gjør fremtidsutsiktene usikre. Politiske faktorer har i stor grad styrt stemningen i høst. Handelspolitikk, geopolitisk spenning og andre politiske retningsvalg vil fortsette å spille nøkkelroller i 2019, og påvirke fundamentale økonomiske forhold globalt og her hjemme.

Oljen forsterket kursfallet i høst. Energi er Børsens klart størst sektor, og oljeaksjer utgjør om lag 35 prosent av den samlede markedsverdien av aksjene notert på Oslo Børs. Stigende oljepris bidro til å sende Hovedindeksen til nye historiske høyder, men i høst dro oljen Hovedindeksen bratt nedover.
Siden Hovedindeksens toppnotering har oljeprisen falt 36 prosent, samtidig som Energiindeksen er ned 24,9 prosent.
Året sett under ett steg imidlertid denne oljetunge sektorindeksen med 3,0 prosent.
Equinor ga en avkastning (kursutvikling og utbytte) på 8,8 prosent i 2018, og bidro mest til å sende å sende Energiindeksen opp. DNOs og Aker BPs oppgang på henholdsvis 33,8 og 12,2 prosent veide også tungt. Kursfall for enkelt oljeserviceaksjer bremset imidlertid både Hovedindeksen og Energiindeksen, blant andre Subsea 7 og Borr Drilling som falt med 28,4 prosent og 38,2 prosent.

Sjømat trakk Hovedindeksen mest opp. Marine Harvest og SalMar var enkeltaksjene som trakk Hovedindeksen mest opp. SalMar steg hele 83,5 prosent, og var blant aksjene på Børsene med aller størst kursoppgang. Marine Harvest, som er det største sjømatselskapet på Børsen, steg 39,6 prosent.
Laks ble omsatt på rekordhøye nivåer deler av året, og de høye lakseprisene bidro til at Sjømatindeksen steg hele 50 prosent i 2018.
Sjømataksjer veier tyngre og tyngre på Børsen. I høst passerte sjømataksjenes andel av den samlede markedsverdien 10 prosent for første gang i historien.

Norsk Hydro bremset Hovedindeksen mest. Med en negativ avkastning på 34,8 prosent var Norsk Hydro den enkeltaksjen som trakk Hovedindeksen mest ned i 2018. Yaras avkastning på minus 9,8 prosent veide også tungt, og sørget for at materialer ble årets svakeste sektor med et kursfall på 24,3 prosent for Materialindeksen.
Nedstengingen av Alunorte-anlegget i Brasil har bidradd til kursfallet i Hydro-aksjen. Dessuten har handelskonflikten mellom USA og Kina, svekkete globale vekstutsikter og frykt for lavere global vekst påvirket både Hydro, Yara og en rekke andre eksportbedrifter.

Mange børsnykommere, men børsuro har satt børsnoteringsplaner på vent. I et stabilt aksjemarked med jevn kursoppgang, er det godt klima for nye selskaper å gå på børs. 2018 lå lenge an til et bli et nytt toppår, men med høstens turbulens satte flere børskandidater sine noteringsplaner på vent. 
Før høststormene rakk likevel 20 nye selskaper å debutere på Børsens markedsplasser for aksjer (Merkur Market, Oslo Axess og Oslo Børs). De siste ti årene har det kun vært flere aksjenykommere ett år, i 2017 – se figur under.

Børsuroen har gitt et kjøligere kapitalmarked for aksjer. 2017 var et rekordår: Aldri før hadde børsnoterte selskaper hentet inn så mye egenkapital gjennom aksjeemisjoner. I 2018 var førstehåndsmarkedet lenge rekordhett, og emisjonsvolumet var på linje med 2017 frem til i høst, men så falt temperaturen. Til tross for avkjølingen ble det likevel hentet inn 46,5 milliarder kroner i frisk kapital gjennom aksjeemisjoner i 2018. Dette er på et historisk høyt nivå – se figur under.

Det har aldri blitt lånt så mye på Børsen som i 2018, og obligasjonsmarkedet har nådd nye høyder. Låneopptak gjennom notering av lån på Børsen blir et stadig viktigere alternativ til banklån og andre finansieringskilder. Mer enn 50 nye låneutstedere har debutert på Børsens markedsplasser i 2018 og det er blitt notert om lag 600 nye lån. Oppsvinget for high yield-obligasjoner har fortsatt. Dessuten finansierer bankene sin utlånsvekst i obligasjonsmarkedet. I tillegg børsnoterer norske kommuner i stadig større grad sine lån.
Frem til desember 2018 var det blitt hentet inn hele 365 milliarder nye lånekroner gjennom børsnotering av nye obligasjons- og sertifikatlån og utvidelser av eksisterende lån. Dermed ble emisjonsrekorden fra 2017, da det ble hentet 350 milliarder kroner, passert allerede i november.

2018 ble et travelt omsetningssår. Aksjehandelen målt i antall handler var den travleste noensinne i 2018. Måles handelen i kroner må vi tilbake til 2011 for å finne et år med høyere aksjeomsetning. De store kursbevegelsene i høst bidro til den høye omsetningen.
I gjennomsnitt ble det handlet aksjer for 5,4 milliarder kroner fordelt på 128.000 handler hver dag i 2018. Sammenlignet med 2017 var antall handler opp 27 prosent, mens omsetningen målt i kroner var 21 prosent høyere.

Med ønsker om et rikt og godt nytt år, fra oss på Oslo Børs.

 

 

 

Kursutviklingen i 2018 for Oslo Børs og ledende børsindekser:

Ledende børsindekser

 

Oslo Børs siden 1982

 

Børsen og oljen i 2018:

 

Børsnykommere

 

Aksjeemisjoner

 

Aksjeomsetningen

Kontakt oss

Per Eikrem

  • Kommunikasjonsdirektør
  • pe@oslobors.no
  • +47 22 34 17 40
  • +47 93 06 00 00

Geir Harald Aase