4/2009: Nye lovregler for utstedere av noterte verdipapirer (generalforsamling og revisjonsutvalg) samt nye regler om sparebanker mv.

1 Innledning

I løpet av sommeren 2009 har viktige lovendringer av betydning for utstedere av verdipapirer notert på regulert marked trådt i kraft.

De nye bestemmelsene innebærer blant annet implementering av EUs aksjonærdirektiv^[1] og revisjonsdirektiv^[2], og omfatter:

(i) endringer i reglene om innkalling til og avholdelse av generalforsamling i allmennaksjeselskaper mv. jf. punkt 3 nedenfor;

(ii) innføring av plikt til å opprette revisjonsutvalg, jf. punkt 4 nedenfor;

(iii) endringer i reglene om grunnfondsbevis, herunder endring av navn til ”egenkapitalbevis”, jf. punkt 5 nedenfor.

Formålet med dette sirkulæret er å gi en kort redegjørelse for endringene. Før vi går inn på de enkelte punkter, gis det i punkt 2 et kort sammendrag av de viktigste nyhetene.

Hvilke utstedere som er omfattet, omtales sammen med presentasjonen av de aktuelle endringer.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) er i ferd med å foreta en revisjon av den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse, blant annet som følge av de ovennevnte lovendringene. Ny versjon av anbefalingen vil i følge NUES offentliggjøres i løpet av høsten 2009.

Hvorvidt endringene nødvendiggjør justeringer i løpende forpliktelser eller obligasjonsreglene vil bli vurdert i forbindelse med neste revisjon av regelsettene.

2 Sammendrag

De viktigste endringene relatert til avholdelse av generalforsamling i allmennaksjeselskap notert på regulert marked er:

- Selskapet kan i vedtektene bestemme at årsrapport og andre dokumenter til generalforsamlingen kan gjøres tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider, i stedet for å bli sendt fysisk til den enkelte aksjeeier.

- Selskapet kan i vedtektene fastsette at retten til å delta og stemme på generalforsamlingen bare kan utøves når ervervet er innført i aksjeeierregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingsdatoen.

- Styret kan beslutte at aksjeeierne skal kunne delta og avgi stemme på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

- Selskapet kan i vedtektene tillate at aksjeeierne avgir sin stemme skriftlig eller elektronisk i en periode før generalforsamlingen.

- Det er presisert at en aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som er meldt skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling.

- Fristen for å sende innkalling og informasjon til aksjeeierne om generalforsamlinger er nå 21 dager. Det er to unntak fra regelen om forlenget innkallingsfrist som behandles nærmere nedenfor.

- Innkalling til generalforsamling skal, i tillegg til kravene etter allmennaksjeloven § 5-10, oppfylle visse utvidede krav fastsatt i forskrift.

De viktigste endringene relatert til krav om revisjonsutvalg er:

- Det innføres krav om at utstedere av verdipapirer notert på regulert marked skal etablere et revisjonsutvalg som skal velges av og blant styrets medlemmer.

- Mindre selskaper, og selskaper som har truffet vedtektsbestemmelser om det, kan på nærmere vilkår la hele styret utøve revisjonsutvalgets oppgaver.

- Revisjonsutvalgets overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med selskapets finansielle rapportering og kontrollsystemer.

- Plikten til å velge revisjonsutvalg samt reglene om revisjonsutvalgets oppgaver og sammensetning gjelder fra neste ordinære generalforsamling.

3 Endringer i allmennaksjeloven som følge av gjennomføringen av aksjonærrettighetsdirektivet m.v.

3.1 Virkeområde og ikrafttredelse

De nye lovbestemmelsene om innkalling til og avholdelse av generalforsamling mv. er fastsatt i allmennaksjeloven^[3], og gjelder således for norske allmennaksjeselskaper, uavhengig av om disse har aksjer eller andre verdipapirer notert på regulert marked. Den utvidede frist for generalforsamlingsinnkalling, samt enkelte tilleggskrav til innkallingens innhold gjelder imidlertid kun for allmennaksjeselskaper med aksjer notert på regulert marked, jf. pkt. 3.6.1 og 3.6.2 nedenfor.

Lovendringene innebærer blant annet implementering av EUs aksjonærdirektiv. Selskaper registrert i annen EU/EØS-stat med aksjer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess skal således være underlagt tilsvarende regulering i sin hjemstat. Det understrekes at reguleringen i hjemstaten på enkelte punkter kan avvike fra de endringer som er fastsatt i den norske lovgivningen.

For utstedere registrert utenfor EU/EØS har lovendringene ingen betydning.

Lovendringene trådte i kraft 3. august 2009, og det er ikke gitt særskilte overgangsregler.

3.2 Registreringsdag fem dager før generalforsamlingen som vilkår for å stemme og delta

I selskapets vedtekter kan det fastsettes at retten til å delta og stemme på generalforsamlingen bare kan utøves når ervervet er innført i aksjeeierregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingsdatoen (registreringsdatoen), jf. allmennaksjeloven § 4-2 (3). Etter utløpet av denne fristen kan selskapet forholde seg til de lister som selskapet forut for generalforsamlingen får tilsendt fra VPS, som basis for hvem som skal få delta og stemme på generalforsamlingen.

Bestemmelsen gjelder i tillegg til kravet om vedtektsfesting av forhåndsvarsel om fremmøte, jf. allmennaksjeloven § 5-3.

I spesialmerknadene til bestemmelsen i forarbeidene^[4] fremkommer det at forslaget ”innebærer at alle aksjeerverv som skjer i løpet av denne datoen, vil gi rett til å delta og stemme på generalforsamlingen”. Dette må forstås som en presisering av at erverv som er registrert til og med femte virkedag før generalforsamlingen er tidsnok.

Lovens utgangspunkt uten slik vedtektsbestemmelse, er at aksjeeierrettigheter kan utøves under forutsetning av at ”ervervet er innført i aksjeeierregisteret eller ervervet er meldt og godtgjort”. Med de gode kontorførersystemer for å få oppdatert utskrift fra VPS bør det etter børsens vurdering være særskilte grunner for at ikke samtlige reelle eiere skal kunne delta og stemme på generalforsamlingen, selv om aksjene er ervervet nært opp til generalforsamlingen.

Nytt femte ledd i § 4-15 fastsetter at det ikke kan vedtektsfestes andre begrensninger i aksjeeiernes rett til å overdra aksjer i perioden fra registreringsdatoen etter § 4-2 tredje ledd og frem til generalforsamlingen enn det som ellers gjelder.

3.3 Elektronisk deltagelse på generalforsamlingen

Med mindre annet følger av selskapets vedtekter, kan styret beslutte at aksjeeierne skal kunne delta på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler, herunder at de kan utøve sine rettigheter som aksjeeier elektronisk, jf. allmennaksjeloven § 5-8a.

Forutsetningen er at styret sørger for en forsvarlig avholdelse av generalforsamlingen og at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Det vil si at blant annet systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen.

Vedtektene kan fastsette nærmere krav til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

3.4 Forhåndsstemmegivning

Allmennaksjeloven § 5-8b åpner for at selskapet i vedtektene kan tillate at aksjeeierne avgir sin stemme skriftlig eller elektronisk i en periode før generalforsamlingen. Det er uttrykkelig nedfelt i bestemmelsen at det for slik stemmegivning skal benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. Selskapets vedtekter kan fastsette nærmere krav til slik stemmegivning.

VPS har opplyst at de tar sikte på å tilby et system for å avgi elektronisk forhåndsstemme gjennom kontofører utsteder fra mars 2010.

3.5 Rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen

Allmennaksjeloven § 5-11 er endret, og presiserer nå at en aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen forutsatt at spørsmålet er meldt skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling. I tillegg innføres krav om at aksjeeierens forslag skal være ledsaget av et forslag til beslutning eller en begrunnelse for at spørsmålet settes på dagsordenen. I følge spesialmerknadene til bestemmelsen må innspillet ha kommet frem til selskapet innen syvdagersfristen^[5].

Har innkallingen allerede funnet sted, skal det foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamlingen ikke er ute, jf. § 5-11 tredje punktum.

I nytt fjerde punktum i § 5-11 gjennomføres aksjonærrettighetsdirektivets bestemmelse om at aksjeeierne skal ha rett til å fremsette forslag til beslutninger i saker som allerede er på dagsorden.

3.6 Innkalling til generalforsamling – frister og tilgang til dokumenter

3.6.1 Frist for å innkalle til generalforsamling

Fristen for selskaper med aksjer notert på regulert marked for å sende innkalling og informasjon til aksjeeierne om generalforsamlinger utvides fra to uker til 21 dager, om ikke vedtektene setter en lengre frist, jf. allmennaksjeloven § 5-11b.

Punkt 6 i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse har også allerede en anbefalt frist på 21 dager for publisering av innkalling på internett. Den praktiske forskjellen i forhold til anbefalingen blir altså at innkallingen også må sendes 21 dager før generalforsamlingen.

Det er to unntak fra regelen om forlenget innkallingsfrist:

- For det første gjelder ikke fristen ved behandling av vedtektsfestede tiltak ved overtakelsestilbud etter verdipapirhandelloven § 6-17.

- For det andre kan ordinær generalforsamling i selskap som har tillatt elektronisk stemmegivning (se punkt 3.3 ovenfor), med flertall som for vedtektsendring og med virkning frem til den neste ordinære generalforsamlingen, beslutte at innkalling til ekstraordinær generalforsamling skal kunne sendes senest to uker før møtet skal holdes, jf. allmennaksjeloven §§ 5-8a og b. Ordinær generalforsamling må altså uansett innkalles med 21 dagers frist. Beslutningen om kortere innkallingsfrist må gjentas i form av ny beslutning av generalforsamlingen på hver ordinære generalforsamling dersom den skal ha virkning for den etterfølgende perioden.

3.6.2 Krav til innhold i innkallingen

I allmennaksjeloven § 5-10 er det foretatt enkelte endringer i kravene til innkalling til generalforsamling. Bestemmelsens tredje ledd presiserer at innkallingen skal angi de saker som skal behandles i form av forslag til dagsorden. Videre stiller nytt fjerde ledd enkelte tilleggskrav:

- Selskap som åpner for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen eller for stemmegivning før generalforsamlingen skal i innkallingen opplyse om fremgangsmåten for dette, jf. allmennaksjeloven §§ 5-8a og b og punkt 3.3 og 3.4 ovenfor.

- Selskaper med vedtektsbestemmelse som unntar fra krav om utsendelse for dokumenter som er lagt ut på selskapets internettsider, skal opplyse om internettadressen og annen informasjon aksjeeierne må ha for å få tilgang til dokumentene på selskapets internettsider, samt informasjon om hvor aksjeeierne kan henvende seg for å få tilsendt dokumentene, jf. § 5-11a og punkt 3.6.3 nedenfor. Det kreves ikke at innkallingen gir generell informasjon om hvordan man benytter internett, eller hvordan man kan få tilgang til internett.

- Selskaper som har vedtektsbestemmelse som sier at retten til å delta og stemme på generalforsamlingen bare kan utøves når ervervet er innført i aksjeeierregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 4-2 tredje ledd og punkt 3.2 ovenfor, skal opplyse om registreringsdatoen og at bare de som er innført i aksjeeierregisteret denne dagen kan delta og stemme på generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 4-15 (5).

For selskaper notert på regulert marked kreves det at innkalling til generalforsamling i tillegg til kravene etter allmennaksjeloven § 5-10, se ovenfor, skal oppfylle kravene i forskrift av 6. juli 2009 nr. 0983 om selskapets opplysningsplikt før og etter generalforsamlingen i visse allmennaksjeselskaper (”generalforsamlingsforskriften”)^[6], jf. § 5-11 b (1) nr. 2.

I § 2 i generalforsamlingsforskriften kreves det at innkallingen skal inneholde en tydelig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåtene som aksjeeierne må følge for å kunne delta og stemme på generalforsamlingen herunder informasjon om:

- Aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen i henhold til allmennaksjeloven § 5-11 og ledelsens opplysningsplikt etter allmennaksjeloven § 5-15 (1), samt fristene for å utøve disse rettighetene. Det er tilstrekkelig å opplyse om fristene for når rettighetene skal utøves, dersom innkallingen inneholder en henvisning til nærmere opplysninger om rettighetene på selskapets internettsider.

- Fremgangsmåten for å avgi stemme ved fullmakt, hvilke skjemaer som skal benyttes og når selskapet godtar elektroniske meldinger om valg av fullmektig, jf. allmennaksjeloven § 5-2 (2), jf. § 18-5 (2).

- Fremgangsmåten for å avgi stemme elektronisk eller per brev etter allmennaksjeloven §§ 5-8a og b, dersom det er adgang til slik stemmegivning.

Innkallingen skal også angi hvor og hvordan man kan finne den fullstendige teksten til dokumentene og forslagene til beslutninger som er lagt ut på selskapets internettside.

Generalforsamlingsforskriften § 3 krever at selskapet senest fra den 21. dagen før generalforsamlingen og frem til og med dagen for generalforsamlingen skal holde følgende opplysninger tilgjengelige for selskapets aksjeeiere på selskapets internettsider:

(i) Innkallingen.

(ii) Det samlede antallet aksjer og stemmeretter på datoen for innkallingen, herunder det samlede antallet for hver aksjeklasse der selskapets aksjer er inndelt i to eller flere aksjeklasser.

(iii) Dokumentene som skal legges frem på generalforsamlingen

(iv) Forslag til beslutning, eller hvis det ikke er foreslått forhold som skal besluttes, en uttalelse fra styret om hvert punkt på den foreslåtte dagsordenen for generalforsamlingen.

(v) Eventuelle skjemaer som skal brukes for å stemme ved fullmakt eller for å stemme per brev, med mindre disse skjemaene er sendt direkte til hver enkelt aksjeeier.

Dersom en aksjeeier fremsetter forslag til beslutning i henhold til

allmennaksjeloven § 5-11, skal den legges ut på selskapets internettsider så snart som praktisk mulig etter at forslaget er mottatt av selskapet, jf. punkt 3.5 tredje avsnitt over.

3.6.3 Mulighet for å gjøre generalforsamlingsdokumenter tilgjengelig på selskapets internettside

Allmennaksjeloven § 5-11a innebærer en forenkling av reglene om utsendelse av dokumenter til generalforsamlingen. Bestemmelsen åpner for at selskaper i vedtektene kan fastsette at dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen kan gjøres tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider. Dette gjelder for eksempel årsrapporten. I slike tilfeller er det ikke krav om å sende dokumentene til aksjeeierne.

Merk at bestemmelsen ikke regulerer om noterte selskaper skal gjøre dokumentene tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettside. Noterte selskaper er uansett forpliktet til å gjøre dokumentene tilgjengelig for aksjeeierne på internett, jf. allmennaksjeloven. § 5-11b nr.3 og generalforsamlingsforskriften § 3, sml. også punkt 6 i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

Bestemmelsen omfatter alle dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, herunder dokumenter som loven krever skal inntas i eller vedlegges innkallingen. Merk imidlertid at selve innkallingen alltid må sendes til aksjeeieren, jf. allmennaksjeloven § 5-10 (1) første punktum. Selskapet kan ikke kreve noe form for godtgjøring for utsendelse av innkallingen.

En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. I henhold til allmennaksjeloven § 18-5 kan dokumentene da kun sendes elektronisk dersom aksjeeieren uttrykkelig har godtatt det. Det betyr at de aksjeeierne som ønsker det, har rett til å få dokumentene tilsendt i posten. Det kan ikke kreves vederlag for slik forsendelse.

Aksjeeiernes samtykke til at selskapet bruker elektronisk kommunikasjon etter allmennaksjeloven § 18-5 kan registreres sammen med e-post adresse på den enkeltes VPS-konto.

3.6.4 Generalforsamlingsprotokoll og avstemningsresultater

Det er som en følge av implementeringen av aksjonærrettighetsdirektivet presisert i allmennaksjeloven § 5-16 at generalforsamlingsprotokollen skal angi antallet avgitte stemmer, og hvor mange aksjer og hvilken andel av aksjekapitalen de avgitte stemmene representerer, samlet og for og mot den enkelte beslutningen, i den utstrekning dette er relevant for utfallet av avstemningen. Endringen innebærer en presisering av det som allerede antas å følge av gjeldende rett.

Merk at generalforsamlingsforskriften krever at noterte selskaper innen 15 dager etter generalforsamlingen skal offentliggjøre utfallet av avstemningene på generalforsamlingen på sine internettsider, jf. generalforsamlingsforskriften § 4. For ordens skyld minnes om at generalforsamlinger også ofte vil utløse informasjonsplikt etter børsens løpende forpliktelser.

4 Revisjonsutvalg m.v.

4.1 Virkeområde og ikrafttredelse

De nye bestemmelser om krav til innføring av revisjonsutvalg følger av allmennaksjeloven, samt av særlovgivningen for forretningsbanker, sparebanker og finansieringsforetak, jf. punkt 4.3 nedenfor. Plikten omfatter således norske utstedere organisert etter nevnte lover dersom disse har verdipapirer notert på regulert marked.

I henhold til revisjonsdirektivet, påligger imidlertid plikten alle foretak av allmenn interesse, herunder alle typer virksomheter (”entities”) med omsettelige verdipapirer notert på regulert marked.^[7] Plikten til å etablere revisjonsutvalg skal således etter direktivet omfatte alle utstedere av omsettelige verdipapirer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess, herunder alle foretak med noterte obligasjoner eller andre gjeldsinstrumenter. I lovforarbeidene^[8] er det lagt til grunn at plikten også omfatter utstedere registrert i annen EU/EØS-stat, men at Norge som vertsstat kan gjøre unntak for utstedere underlagt tilsvarende krav i hjemstaten

I tillegg er det i forarbeidene^[9] lagt opp til at plikten også skal omfatte utstedere fra tredjeland med omsettelige verdipapirer notert på regulert marked i Norge. Krav om revisjonsutvalg for de ovennevnte foretakene er for tiden til vurdering hos Kredittilsynet, som skal levere sin innstilling til Finansdepartementet. Finansdepartementet har indikert at det vil gjøres endringer i børsforskriften og verdipapirforskriften for å omfatte disse foretakene og at endringene i forskriftene vil foreligge før utløpet av 2009. Børsen vil gi nærmere informasjon så snart dette er klart.

Endringene i allmennaksjeloven og finanslovgivningen relatert til revisjonsutvalg trådte i kraft 1. juli 2009. Plikten til å velge revisjonsutvalg samt reglene om revisjonsutvalgets oppgaver og sammensetning gjelder likevel for det enkelte selskap først fra neste ordinære generalforsamling.

4.2 Krav til revisjonsutvalg for allmennaksjeselskaper med verdipapirer notert på regulert marked

Selskaper med verdipapirer notert på regulert marked skal etablere et revisjonsutvalg. I følge bestemmelsen er revisjonsutvalget et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, jf. allmennaksjeloven § 6-41 (1).

Plikten gjelder ikke for selskaper som siste regnskapsår oppfylte minst to av følgende tre kriterier, jf. allmennaksjeloven § 6-41 (2):

1. Gjennomsnittlig ansatte på under 200
2. Balansesum på mindre enn 300 millioner kroner ved utgangen av regnskapsåret
3. Nettoomsetning på mindre enn 350 millioner kroner

Selskaper som nevnt trenger ikke å opprette revisjonsutvalg. I stedet skal styret utføre oppgavene som er tillagt revisjonsutvalget. Dersom styreleder også er ledende ansatt i selskapet, skal vedkommende ikke delta i møtet, jf. allmennaksjeloven § 6-41 (2) tredje punktum.

Også andre selskaper kan i vedtektene beslutte at det samlede styret skal fungere som revisjonsutvalg etter vedtektsbestemmelse, jf. allmennaksjeloven § 6-42 (3): Dersom styremedlemmer også er ledende ansatte, kan disse ikke velges til medlemmer av revisjonsutvalget, jf § 6-42 (3) og punkt 4.4 nedenfor.

Videre er det et unntak fra kravet om revisjonsutvalg for heleide datterselskap dersom det i morselskapet er etablert et revisjonsutvalg som oppfyller de kravene som stilles til revisjonsutvalg i datterselskapet, jf. allmennaksjeloven § 6-41 (3).

4.3 Særskilt om revisjonsutvalg i finansieringsforetak, forretningsbanker og sparebanker

Hovedregelen er at finansieringsforetak^[10], forretningsbanker^[11] og sparebanker^[12] med verdipapirer notert på regulert marked skal velge et revisjonsutvalg. Finansieringsforetak omfatter både finansieringsselskaper og kredittforetak.

Det er i spesiallovgivningen som regulerer finansieringsforetak og forretningsbanker gitt særlige unntak fra plikten til å opprette revisjonsutvalg.

Når det gjelder finansieringsforetak gjelder hovedregelen om revisjonsutvalg ikke for:

a) Finansieringsforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern, dersom morselskapet har revisjonsutvalg som oppfyller kravene i finansieringsvirksomhetsloven. Eierforetak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav e regnes ikke som morselskap i denne sammenheng.

b) Kredittforetak som utsteder fortrinnsberettigede obligasjoner etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 IV.

c) Finansieringsforetak som ikke har utstedt aksjer eller grunnfondsbevis som omsettes på regulert marked, men som løpende eller gjentatte ganger bare har utstedt obligasjoner med samlet utestående pålydende på mindre enn 100 millioner euro og det ikke er offentliggjort prospekt.

I forretningsbank som er heleid datterselskap i finanskonsern skal det ikke etableres revisjonsutvalg dersom morselskapet har revisjonsutvalg, med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet. Eierforetak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav e regnes ikke som morselskap i denne sammenheng.

Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra finansieringsforetaks, forretningsbankers og sparebankers plikt til å ha revisjonsutvalg, og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver.

4.4 Valg av revisjonsutvalget og dets sammensetning – krav til uavhengighet

Revisjonsutvalgets medlemmer velges av og blant styrets medlemmer. Dersom styremedlemmer er ledende ansatte i selskapet, kan disse ikke velges til medlemmer av revisjonsutvalget, jf. allmennaksjeloven § 6-42 (1).

I følge allmennaksjeloven § 6-42 (2) skal revisjonsutvalget samlet ha den kompetanse som ut fra selskapets organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta dets oppgaver. Minst ett av medlemmene i utvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

Når det gjelder uavhengighetskravet uttaler departementet i forarbeidene^[13] at det ved vurderingen av uavhengighetskravet vil være naturlig å ta utgangspunkt i kommisjonsanbefaling 2005/162/EF om uavhengige styremedlemmer^[14]. Selve revisjonsdirektivet viser også i fortalen til denne kommisjonsanbefalingen^[15]. Det vises også til det som er sagt om uavhengighetskravet i punkt 8 i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen lister blant annet følgende forhold som bør vektlegges ved vurderingen av om et styremedlem er uavhengig av selskapets ledelse eller vesentlige forretningsforbindelser:

At vedkommende ikke

• har vært ansatt i en ledende stilling i selskapet (eventuelt konsernet) de siste fem år
• mottar annen godtgjørelse enn styrehonoraret fra selskapet (gjelder ikke eventuelle pensjonsutbetalinger)
• har eller representerer forretningsmessige relasjoner med selskapet
• har resultatavhengig styrehonorar eller opsjoner i selskapet
• har kryssrelasjoner med den daglige ledelsen, andre styremedlemmer eller andre tillitsvalgte for aksjeeierne.
• har vært partner eller ansatt i selskapets nåværende revisjonsselskap i løpet av de siste 3 år

Denne listen er hentet fra kommisjonsanbefalingen 2005/102/EF.

Mer konkret uttaler departementet at det generelle utgangspunktet må være at uavhengighet kan sies å foreligge dersom det ikke foreligger noe ervervsmessige, familiære eller andre bånd til selskapet eller dets kontrollerende aksjeeiere som kan gi anledning til en interessekonflikt som kan påvirke vedkommendes dømmekraft.

Når det gjelder ansatterepresentanter, er det i forarbeidene^[16] lagt til grunn at til tross for at en ansatterepresentant ikke generelt kan anses for å være fullstendig uavhengig, så bør ikke revisjonsutvalget automatisk frarøves å dra nytte av den kompetanse ansatte ofte besitter om selskapet. Følgelig synes det som om departementet har lagt til grunn at en ansatterepresentant kan være medlem av revisjonsutvalget forutsatt at vedkommende ikke sitter der i egenskap av å være medlemmet som skal ha revisjons- eller regnskapsfaglig kvalifikasjoner, og som skal være uavhengig.

Forarbeidene knytter videre en kommentar til revisjonsutvalgets samlede kompetanse og den særskilte regnskapskompetansen. Det legges til grunn at selv om minstekravet er at én person har kompetanse innen regnskap eller revisjon, kan det tenkes at det i noen selskaper er behov for at flere har slik kompetanse, eller for andre former for kompetanse.

Kravet om kvalifikasjon betyr i følge forarbeidene at det ikke er krav til formell utdanning. Siden revisjonsutvalget skal bestå av styremedlemmer vil det være generalforsamlingens plikt å påse at de som velges oppfyller kravet. Det vil si at generalforsamlingen må ta stilling til om en konkret kandidats realkompetanse kan anses tilstrekkelig. Som eksempler nevner forarbeidene at i enkelte tilfeller kan realkompetanse tilegnet i en lavere stilling enn godkjent revisor, som finansdirektør eller som leder av internrevisjonsenheten i et børsnotert foretak etter en konkret vurdering være tilstrekkelig, avhengig av virksomhetens art og omfang^[17].

4.5 Revisjonsutvalgets oppgaver

Revisjonsutvalgets oppgaver er å

a) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen,

b) overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt selskapets internrevisjon om slik funksjon er etablert,

c) ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet,

d) vurdere og overvåke revisors uavhengighet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot revisors uavhengighet.

Revisjonsutvalget skal også gi en uttalelse om det innstillende organs forslag til revisor, som skal forelegges generalforsamlingen før valget, jf. allmennaksjeloven § 7-1 (1).

Det stilles ikke krav til at revisjonsutvalget fører egen protokoll for utvalgets møter. I forarbeidene påpekes det imidlertid at det forutsettes at det alminnelige kravet til styreprotokoll i allmennaksjeloven gjelder dersom det samlede styret fungerer som revisjonsutvalg i henhold til særskilt vedtektsbestemmelse, eller utfører revisjonsutvalgets oppgaver i henhold til unntaket for mindre foretak^[18]. Styreprotokollen må i slike tilfeller i samsvar med allmennaksjeloven § 6-29 (1), klart angi at styret har fungert som revisjonsutvalg, hvilke overvåknings- og kontrolltiltak som er gjort, resultatet av dem, og de vurderinger og konklusjoner styret som revisjonsutvalg har kommet til på bakgrunn av arbeidet som er gjort.

4.6 Revisorers rapporteringsplikt til revisjonsutvalget

I selskaper som har revisjonsutvalg har revisor etter ny revisorlov § 5a-3 ulike kommunikasjonsplikter overfor utvalget knyttet til revisjonen, intern kontroll og uavhengighet: Revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved den interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Revisor skal dessuten overfor revisjonsutvalget;

1. hvert år skriftlig bekrefte sin uavhengighet,
2. opplyse om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert til foretaket i løpet av regnskapsåret,
3. opplyse om eventuelle trusler mot uavhengigheten og dokumentere tiltak som er iverksatt for å redusere disse.

Opplysninger som nevnt ovenfor skal gis til styret dersom det samlede styret ivaretar revisjonsutvalgets oppgaver i henhold til særskilt hjemmel.

5 Endringer i finansieringsvirksomhetsloven – grunnfondsbevis er blitt egenkapitalbevis

Gjennom de nye lovreglene om kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv er det gitt et modernisert regelverk for sparebankenes grunnfondsbevis, som nå har endret navn til egenkapitalbevis. Tilhørende kapital heter eierandelskapital. Vesentlige forhold relatert til egenkapitalbevis, som tidligere var regulert i grunnfondsforskriften, er nå tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b ” Kapitalforhold. Egenkapitalbevis” ^[19]. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2009. En ny forskrift om egenkapitalinstrumenter trådte i kraft samtidig med de nye lovreglene^[20].

Lovendringene søker å gjøre egenkapitalbevis mer konkurransedyktig med aksjer ved å legge reglene tett opp mot aksjelovgivningen. De viktigste elementene er:

- Egenkapitalbeviseierne er gitt rett til sin forholdsmessige andel av bankens overskudd.

- Det er etablert regler som skal bidra til å motvirke utvanning av eierandelskapitalen i forhold til den selveiede kapitalen.

- Økte muligheter for struktur- og foretaksendringer for sparebanker mv.

For nærmere informasjon om de nye reglene knyttet til egenkapitalbevis vises det til Sparebankforeningens hjemmeside http://www.sparebankforeningen.no/index.gan?id=1082&subid=0.

Med hilsen
OSLO BØRS ASA

^[1] Direktiv 2007/36/EF om utøvelse av visse aksjeeierrettigheter i selskaper som er notert på regulert markedsplass
(http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:184:0017:0024:EN:PDF)
^[2] Direktiv 2006/43/EF om lovfestet revisjon av årsregnskap og konsernregnskap
http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2006:157:0087:0107:EN:PDF)
^[3] jf. lov om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven m.v. (gjennomføring av aksjonærrettighetsdirektivet i norsk rett m.v) 19. Juni 2009 nr 77 (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?xdoc=/all/nl-20090619-077.html) og lov om allmennaksjeselskaper 13. Juni 1997 nr 45 (http://www.lovdata.no/all/hl-19970613-045.html)
^[4] jf. Ot.prp.nr 46 (2008-209) om lov om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven mv (gjennomføring av aksjonærrettighetsdirektivet i norsk rett mv.) (”Ot.prp. nr. 46”) side 39 (http://www.regjeringen.no/pages/2167027/PDFS/OTP200820090046000DDDPDFS.pdf)
^[5] jf. Ot.prp.nr 46 side 40
^[6]http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20090706-0983.html
^[7] jf. artikkel 2 nr 13 i revisjonsdirektivet: ”public interest entities means entities governed by the law of a Member State whose transferable securities are admitted to trading on a regulated market of any Member State within the meaning of point 14 of Article 4(1) of Directive 2004/39/EC. . . “
^[8] Ot.prp. nr 78 (2008-2009) om lov om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (gjennomføring av revisjonsdirektivet) (”Ot.prp. nr 78 ”) side 66 (http://www.regjeringen.no/pages/2178167/PDFS/OTP200820090078000DDDPDFS.pdf) og jf. revisjonsdirektivet artikkel 41 nr 5.
^[9] Ot.prp. nr 78 s 66
^[10] jf. § 3-1 a i lov 10. Juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet (http://www.lovdata.no/all/hl-19880610-040.html)
^[11] jf § 16a i lov 24. mai 1961 nr 2 om forretningsbanker (http://www.lovdata.no/all/hl-19880610-040.html)
^[12] jf § 17c i lov 24. mai 1961 nr 1 om sparebank (http://www.lovdata.no/all/hl-19880610-040.html)
^[13] jf. Ot. prp. nr 78 side 72
^[14]http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2005:052:0051:0063:EN:PDF
^[15] Jf. revisjonsdirektivetF punkt (24)
^[16] jf. Ot. prp.nr 78 2008-2009 side 73
^[17] jf Ot. prp.nr 78 side 73
^[18] jf. Ot. prp.nr 78 side 77
^[19] lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner 10. juni 1988 nr. 50
(http://www.lovdata.no/all/hl-19880610-040.html)
^[20] forskrift 29. juni 2009 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper
(http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-20090629-0913.html)