Opsjonskalkulator

På samme måte som en aksjeanalytiker benytter teoretiske fremgangsmåter for å vurdere aksjekurser, kan man ved bruk av teoretiske prismodeller vurdere opsjonsverdier. Målet er det samme uansett om det gjelder aksjekurser eller opsjonspriser, nemlig å vurdere de forutsetninger og forventninger som ligger til grunn for de prisene man ser i markedet. Ved å se egne forutsetninger og forventninger i forhold til de man finner i markedet får man en oppfatning om markedsverdien på verdipapiret.

Avhengig av hvilken type opsjoner du ønsker å vurdere finnes det ulike modeller/formler for å beregne opsjonsverdi. Det er imidlertid fem faktorer som går igjen i alle prismodellene og som dermed generelt påvirker størrelsen på en opsjonspremie:

• Verdien på den underliggende varen; dvs aksjekurs, indeksverdi etc.
• Innløsningskurs
• Opsjonens varighet; dvs. hvor lang tid det er til bortfall
• Risikofri rente
• Volatilitet (hvor mye verdien på den underliggende varen svinger i verdi)

Stigende aksjekurs/indeksverdi gjør at opsjonspremien på en kjøpsopsjon stiger og en salgsopsjon faller. Fallende aksjekurs/indeksverdi gjør dermed at opsjonspremien på en kjøpsopsjon faller og en salgsopsjon stiger. Forklaringen til denne sammenhengen ligger i at den rettigheten man gjennom en kjøpsopsjon har til å kjøpe aksjen/indeksen til den bestemte innløsningskursen, blir mer attraktiv jo høyere aksjekursen/indeksverdien stiger. Rettigheten man gjennom en salgsopsjon har til å selge aksjen/indeksen til den bestemte innløsningskursen, blir på samme måte mer attraktiv jo mer aksjekursen/indeksverdien faller.

Den innløsningskursen man har rett til å kjøpe eller selge aksjen/indeksen til, påvirker selvsagt også opsjonsverdien. Jo lavere innløsningskurs man velger på en kjøpsopsjon, desto mer attraktiv blir rettigheten til å kjøpe aksjen på denne kursen, dvs opsjonsverdien stiger. For salgsopsjoner blir opsjonsverdien høyere jo høyere innløsningskurs man velger å ha en rett til å selge aksjen/indeksen til.

Når man skal investere i opsjoner må man velge hvilken varighet rettigheten til å kjøpe eller selge skal ha. Jo lengre tid det er til bortfallsdag, jo mer sannsynlig er det at aksjen skal bevege seg i samsvar med din forventning. Dette medfører at opsjoner med lang varighet har en høyere opsjonspremie enn opsjoner med kort varighet. Når man på denne måten gjennom opsjonspremien har kjøpt en varighet på sin rettighet til å kjøpe eller selge aksjen/indeksen, vil hver dag som går påvirke opsjonspremien negativt frem til bortfallsdag.

Fordi opsjoner er et såkalt "gearinginstrument" (kontrollerer store verdien med relativt lite investert kapital) påvirker også risikofri rente størrelsen på opsjonsverdien. En økning i risikofri rente påvirker opsjonspremien på en kjøpsopsjon positivt. Årsaken til dette forholdet er at fordi man ved å kjøpe en kjøpsopsjon unngår den økte investeringskostnaden den økte renten medfører hvis man alternativt hadde investert den underliggende verdien. Samme økning i risikofri rente vil imidlertid påvirke opsjonspremien på en salgsopsjon negativt. Grunnen til dette er at renteøkningen øker investeringskostnaden ved å "utsette" salget av den underliggende verdien med kun å ha rettigheten til å selge aksjen/indeksen.

Volatilitet er et statistisk mål på kursbevegelser og forteller dermed noe om sannsynligheten for at en opsjon på den underliggende aksjen/indeksen skal få verdi. Regelen er at jo mer volatil kursutviklingen for den underliggende aksjen/indeksen er, desto høyere verdi har opsjonspremien på både kjøps- og salgsopsjonene. De fire faktorene vi har forklart hittil er faktorer som alle enkelt kan velges og dermed legges inn i en opsjonsprismodell. Volatilitet er imidlertid en faktor hver enkelt har sin oppfatning og forventning til. Dette innebærer dermed at hvis teoretisk beregnet opsjonspremie avviker fra den premien man finner på tilsvarende opsjon i markedet, skyldes avviket forskjellig forventning til volatilitet. Volatilitet kan enten måles statistisk basert på historisk kursutvikling (historisk volatilitet), eller den kan utledes av opsjonspremien man finner i markedet som en forventning (implisitt volatilitet).

Volatilitet er et statistisk mål på hvor mye en kurs i prosent beveger på seg i løpet av et år. Om en aksje har en beregnet historisk volatilitet på 30% sier dette oss at basert på de historiske kursbevegelser i måleperioden, har aksjekursen potensiale til å bevege seg +/- 30% fra dagens kursnivå. Hvilken måleperiode man skal velge for å beregne historisk volatilitet avhenger av om man synes aksjens kursbevegelse i perioden er representativ for aksjen. Når man benytter historisk volatilitet i opsjonsprisformler brukes ofte historisk volatilitet beregnet med utgangspunkt i en periode like lang som den perioden man skal estimere kursbevegelse for (varigheten på opsjonen). Skal man finne prisen på en opsjon med varighet 90 dager benyttes derfor aksjens volatilitet beregnet for de siste 90 dager.

Implisitt volatilitet er den volatiliteten som markedet forventer for aksjen/indeksen gjennom verdien på opsjonen. Implisitt volatilitet svarer altså på spørsmålet: gitt en verdi på opsjonen, hvilken volatilitet impliserer denne? For å finne dette svaret legger man som regel markedsverdien for opsjonen inn i opsjonsprismodellen, og beregner seg "baklengs" frem til implisitt volatilitet. Hvis du da kommer frem til en implisitt volatilitet som er høyere enn din forventede volatilitet for perioden (f.eks basert på en beregnet historisk volatilitet), vil du vurdere opsjonspremien som "dyr". Kommer du frem til en implisitt volatilitet som er lavere enn den du forventer for perioden, vil du vurdere opsjonspremien som "billig".