Her er du: Om oss / Børsens historie / Milepæler i norsk børshistorie
Noen milepæler i norsk børshistorie
1801 – Christianias folkemengde talte da 9527 innbyggere.
1819 – Christiania hadde 3 meglere og 234 børspliktige kjøpmenn.
1826 – Byggingen av børsbygningen startet. Ferdig i 1829.
1881 – Fondsbørsen åpner og det blir den første kursnotering på verdipapirer. Kurslisten omfatter 16 obligasjonsserier og 23 aksjer, Norges Bank inkludert.
1866 – Man gikk over til en ny ordning med daglige handelstelegrammer.
1868 – Den årlige børsavgiften ble satt til 4 kroner for hver grosserer, kjøpmann, handelsborger og megler, og til 2 kroner for handelsberettigede kvinner.
1896 – Omsetningen på børsen blir meget livlig og det er betydelig stigning i kursene. Motoren i oppgangen er bedre konjunkturer og en oppblomstring i næringslivet. Noteringer på Fondsbørsen to ganger i måneden – i praksis annenhver fredag.
1897 – Aksjemeglerne utgav for første gang en felles kursliste.
1901 – I tillegg til sukker som allerede var notert, innføres det også noteringer for mel, oljer og malervarer.
1904 – Varenoteringer ble berammet til hver fredag kl. 12.30.
1907 – Børsen innførte daglige valutanoteringer. I 1916 ble antallet banker som deltok utvidet til 15 ulike representanter.
1911 – Børsbygningen utvides.
1914 – Børs- og handelskomitéen bestemte at det skulle innføres autorisasjon for aksjemeglerne slik at omsetningen av verdipapir skulle foregå under betryggende former og offentlig kontroll.
1916 – Daglige noteringer av skips- og hvalfangstaksjer innføres.
1917 – Aktiviteten i børsbygningen økte sterkt og det ble derfor for trangt i børsens lokaler. Fra august 1917 ble det innført adgangskort til noteringssalen for autoriserte aksjemeglere, banker og bankierer samt en del ikke-autoriserte meglere.
1921 – Børsnavnet fikk rettsbeskyttelse.
1922 – Daglige noteringer for alle kategorier av verdipapirer innføres.
1920-1936 – Hvalaksjer stod i denne perioden for om lag halvparten av børsens totale omsetning.
1925 – Børsen begynte å ha daglige radiosendinger på NRK.
1946 – Skipsreder Kaare Schønings ide om å innføre en indeks ble vedtatt. Den daglige aksjeindeksen fikk basis i kursene fra 1. januar 1939 lik 100. Det første indekssystemet omfattet daglige indekser for bank, industri, skip og hval samt en totalindeks en gang ukentlig. Beregningsgrunnlaget for indeksene har blitt endret flere ganger opp gjennom årene.
1963 – Varebørsen, med unntak av eggnoteringen, innstiller etter at myndighetene har funnet at den hindrer fri konkurranse.
1988 – Oppropsordningen ble erstattet med et elektronisk handelsstøttesystem.
1989 – Obligasjonshandelen desentraliseres.
1990 – Oslo Børs startet med handel i derivater.
1999 – Innføring av nytt elektronisk handelssystem i februar. Meglerne flytter samtidig ut av børsbygningen. I november samme år undertegnes en intensjonsavtale mellom Oslo Børs, Stockholmsbörsen og Københavns Fondsbørs om å etablere den nordiske børsalliansen NOREX – en felles nordisk markedsplass.
2000 – Oslo Børs tar i bruk overvåkingssystemet SMARTS og blir i løpet av de neste par årene en av de ledende markedsplasser i verden på elektronisk overvåking av markedet.
2001 – Oslo Børs ”kaster” totalindeksen, som har holdt koken siden 1983. Nå innføres en ny indeksfamilie basert på MSCI Barra og Standard & Poor's. Dette er en internasjonalt benyttet indeksfamilie, som gjør det enklere å sammenligne selskaper innen samme bransje i ulike land. Totalindeksen erstattes av Hovedindeksen (Oslo Børs Benchmark Index).
2002 – Oslo Børs går over på samme handelsplattform som de øvrige NOREX-børsene. Det nye handelssystemet har navnet SAXESS, utviklet av Stockholmsbörsen. Medfører at Oslo Børs får mange nye internasjonale meglerhus som ønsker å handle aksjer i det norske markedet.
2003 – Oslo Børs innfører sluttauksjon for å forbedre avslutningsprosessen og kvaliteten på aksjer og grunnfondsbevis. Tidspunktet for auksjonen er fra kl 16.00 – kl 16.10.
2005 - Oslo Børs etablerer Alternative Bond Market (ABM), en ny markedsplass for notering og handel med obligasjoner. På ABM er søknadsprosessen og regnskapsrapporteringen noe enklere enn i børsmarkedet. Men når lånet er tatt opp til notering er låntaker underlagt en informasjonsplikt som i store trekk tilsvarer det som gjelder for børsmarkedet.
2006 - Åpningstidene utvides for å tilpasse seg det internasjonale markedet. Åpningstiden for aksjer og grunnfondsbevis er kl. 09.00 - 16.30 og for derivater kl. 09.00 - 16.20 mens det for renter er uendret (kl. 09.00 - 16.00).
2006 - Antall meglerhus som knytter seg direkte opp for å kunne handle på Oslo Børs (såkalte medlemmer) har steget kraftig de siste årene. I 2006 passerer antall medlemmer 50.
2007 - Oslo Børs etablerer Oslo Axess, en autorisert markedsplass for notering og handel med aksjer og egenkapitalbevis. Oslo Axess har noe mer lempelige opptaksvilkår enn Oslo Børs. I hovedsak er det krav til levetid, markedsverdi og spredning av aksjene som er lavere. Når et selskap først er tatt opp til notering på Oslo Axess, gjelder de samme forpliktelsene overfor markedet som for selskapene på Oslo Børs.
2007 - Oslo Børs fusjonerer med VPS, og hele infrastrukturkjeden i det norske verdipapirmarkedet samles i et selskap; Oslo Børs VPS.
2009 - Oslo Børs og London Stock Exchange inngår avtale om strategisk samarbeid. Avtalen innebærer blant annet at Oslo Børs tar i bruk samme handelsteknologi som den største børsen i Europa i løpet av 2009 og 2010.
