Børsbygningens histore

Den over 170 år gamle børsbygningen har opp gjennom årene vært gjenstand for mange og lange debatter om hvordan bygget skulle forvaltes og utformes. Flere av Christianias mest kjente forretningsmenn kjempet i flere år for å få godkjent og finansiert byggingen av en børs i hovedstaden. 14. juli 1826 godkjente endelig departementet planene med tegninger og budsjett.

I 1823 ble det nedsatt en byggekomité som skulle vurdere de ulike tegningene som forelå. Valget falt på arkitekt Christian H. Grosch sitt forslag. I 1828 stod det som blir kalt for Norges første monumental bygg ferdig på tomten som ble kalt for Grønningen. Byggesummen kom på 14.429 speciedaler.

I 1856 mente børskommisær Smith at lokalene burde utbedres innvendig slik at man kunne leie ut deler av arealet som kontorer. Det var uenighet om man skulle bruke 4,175 speciedaler til en slik utbedring, eller betale ned gjelden. Resultatet ble at man inngikk et kompromiss. Noe av gjelden ble betalt, mens ombyggingen ble gjort etter planer som var utarbeidet av arkitekt Holtermann. Også i 1886-87 ble det gjort store innvendige ombyggingsarbeider.

Lys og kommunikasjon

Etter hvert som nye oppfinnelser gjorde seg gjeldende ble også livet inne i børsbygningen påvirket. I 1851 ble det installert gassbelysning som senere ble erstattet med elektrisk belysning den 28. desember 1893. I alt ble det installert 63 lamper, hvorav fire stykker var til utendørs bruk. I 1882 samtykket Komitéen i at Christiania Telefonforening installerte et telefonapparat på børsen. Først i 1897 ble det installert rikstelefon- og telegrafstasjon.

Plassmangel I

Allerede i 1889 begynte en debatt om hvorvidt børsen burde flytte til en mer sentral beliggenhet i byen. Et av forslagene var å flytte børsen til Basartomten, der hvor Basarhallene (Kirkeristen) ligger i dag. Dette forslaget ble imidlertid nedstemt og det ble vedtatt at man skulle utvide den eksisterende børsbygningen.

Det ble utlyst en arkitektkonkurranse og det kom inn over 40 utkast, hvorav ingen ble funnet verdig en førstepremie. Annen premie ble tildelt utkastet ”Gamle greier” som var innsendt av arkitekt Carl Michaelsen. Etter noen endringer ble Michaelsens utkast brukt og utbyggingen startet i 1909. Det ble bygget ut to fløyer på hver side med en bakside og et hageanlegg i midten. Den offisielle åpningen fant sted 5. april 1911 med en bankett for 261 gjester. H.M. Kong Haakon VII var blant gjestene.

27. september 1911 overrakte grosserer Conrad Langaard en Mercur-statue i bronse. Den ble plassert i den lille indre have, der den fremdeles står. Flere av byens interesserte forretningsmenn tok initiativ til en innsamling, slik at man kunne utsmykke trappehallen i den nye inngangen og i 1912 ble de to maleriene av kunstneren Gerhard Munthe hengt opp.

Biltrafikken tok seg opp etter århundreskiftet og man mente at den økte tungtrafikken representerte en fare for den gamle bygningen hvis gatene ble lagt for nær inntil. 23. april 1927 ble børsbygningen fredet av Riksantikvaren.

Plassmangel II

Etter mange år med lav aktivitet på børsen begynte markedene å ta seg opp etter 2. verdenskrig. Den jevnt økende aktiviteten førte igjen til plassmangel børsbygningen. I 1986 ble det vedtatt å bygge et glasstak over børshaven slik at man fikk et handelsgulv. Glasstaket sto ferdig i 1988 samtidig som det første elektroniske handelssystemet ble innført. Bygningen ble da slik vi kjenner den i dag.

Plassmangel III

Aktiviteten fortsatte å øke, og igjen meldte behovet for mer plass seg. Flere av børsens ansatte satt etter hvert spredt i flere ulike lokaler. Det var dårlig innvendig plassutnyttelse og det ble enten behov for en ombygging eller flytting til nye lokaler. Førstnevnte løsning ble valgt og planleggingen begynte i 2000. Selve byggeprosessen startet i november 2001 og var ferdig 24. oktober 2002. Alle børsens ansatte var dermed igjen samlet i samme bygg.