Oslo Børs

 

Her er du: Om oss / Børsens historie / Børsbygningens histore

Børsbygningens histore

Den over 180 år gamle børsbygningen har opp gjennom årene vært gjenstand for mange og lange debatter om hvordan bygget skulle forvaltes og utformes. Flere av Christianias mest kjente forretningsmenn kjempet i flere år for å få godkjent og finansiert byggingen av en børs i hovedstaden.

14. juli 1826 godkjente endelig departementet planene med tegninger og budsjett.

 

Grosch vant arkitektkonkurransen

I 1823 ble det nedsatt en byggekomité som skulle vurdere de ulike tegningene som forelå. Valget falt på arkitekt Christian H. Grosch sitt forslag. I 1828 stod det som blir kalt for Norges første monumentalbygg ferdig på tomten som ble kalt for Grønningen. Tomten var en av byens peneste tomter, og var i 1806 blitt beplantet og utlagt til park. Byggesummen kom på 14.429 speciedaler.

 

I 1856 mente børskommissær Smith at lokalene burde utbedres innvendig slik at man kunne leie ut deler av arealet som kontorer. Det var uenighet om man skulle bruke 4,175 speciedaler til en slik utbedring, eller betale ned gjelden. Resultatet ble at man inngikk et kompromiss. Noe av gjelden ble betalt, mens ombyggingen ble gjort etter planer som var utarbeidet av arkitekt Holtermann. Også i 1886-87 ble det gjort store innvendige ombyggingsarbeider.

 

Oppgraderes hurtig

Allerede i 1865 ble det nedsatt en komité av selskapet ”Handelens Venner”, deres mål var ”å bevirke en større frekvens av børsen”. Denne komiteen ønsket å bygge ut eller flytte til nye lokaler, men på grunn av kostnadene slo de seg til ro med utbygging. De satt opp en rekke ønsker for utvidelse av børsen, de ønsket et leseværelse, daglige og fullstendige telegrafiske etterretninger, bibliotek, norske og utenlandske aviser og tidsskrifter, og lokale for vareprøver og kafé.

 

Etter hvert som nye oppfinnelser gjorde seg gjeldende ble livet inne i børsbygningen påvirket. I 1851 ble det installert gassbelysning som senere ble erstattet med elektrisk belysning den 28. desember 1893. I alt ble det installert 63 lamper, hvorav fire stykker var til utendørs bruk. I 1882 samtykket Komitéen i at Christiania Telefonforening installerte et telefonapparat på børsen. Først i 1897 ble det installert rikstelefon- og telegrafstasjon.

 

Plassmangel

I 1889 begynte igjen en debatt om hvorvidt børsen burde flytte til en mer sentral beliggenhet i byen. Et av forslagene var å flytte børsen til Basartomten, der hvor Basarhallene (Kirkeristen) ligger i dag. Dette forslaget ble imidlertid nedstemt og det ble vedtatt at man skulle utvide den eksisterende børsbygningen.

 

Det ble i november 1907 utlyst en arkitektkonkurranse og det kom inn over 40 utkast, hvorav ingen ble funnet verdig en førstepremie. Annen premie ble tildelt utkastet ”Gamle greier” som var innsendt av arkitekt Carl Michaelsen. Etter noen endringer ble Michaelsens utkast brukt og utbyggingen startet i 1909. Det ble bygget ut to fløyer på hver side med en bakside og et hageanlegg i midten. Michaelsens tilbygg ble tegnet så likt som Grosch sitt opprinnelige bygg at det var vanskelig å skjelne mellom dem. Den offisielle åpningen fant sted 5. april 1911 med en bankett for 261 gjester. H.M. Kong Haakon VII var blant gjestene.

 

27. september 1911 overrakte grosserer Conrad Langaard en Mercur-statue i bronse. Den ble plassert i den lille indre have, der den fremdeles står. Flere av byens interesserte forretningsmenn tok initiativ til en innsamling, slik at man kunne utsmykke trappehallen i den nye inngangen og i 1912 ble de to maleriene av kunstneren Gerhard Munthe hengt opp.

 

Børsen ble fredet

Biltrafikken tok seg opp etter århundreskiftet og man mente at den økte tungtrafikken representerte en fare for den gamle bygningen hvis gatene ble lagt for nær inntil. 23. april 1927 ble børsbygningen fredet av Riksantikvaren.

 

På grunn av krigsfaren i slutten av 1930-årene ble det bygget et tilfluktsrom som stod klart i april 1940. Oslo Børs kom seg imidlertid uskadd gjennom krigsårene, men pådro seg mindre skader under eksplosjonen i Grønlia 17.august 1945.

 

Etter mange år med lav aktivitet på børsen begynte markedene å ta seg opp etter 2. verdenskrig. Den jevnt økende aktiviteten førte igjen til plassmangel børsbygningen. I 1986 ble det vedtatt å bygge et glasstak over børshaven slik at man fikk et handelsgulv midt inne i bygningsmassen. Glasstaket sto ferdig i 1988 samtidig som det første elektroniske handelssystemet ble innført. Bygningen ble da slik vi kjenner den i dag.

 

Det var arkitektkontoret Hille + Melbye A/S i samarbeid med riksantikvaren som stod for påbyggingen. Utfordringen var at man måtte tilpasse den gamle bygningen til dagens krav uten omfattende inngrep. Riksantikvarens krav var at rommet skulle beholde sitt preg som uterom. Utfordringen ble løst ved at høyden i rommet ble beholdt og overdekkingen ble utformet som en frittbærende konstruksjon, båret av fire betongsøyler.  

 

Aktiviteten fortsatte å øke, og igjen meldte behovet for mer plass seg. Flere av børsens ansatte satt etter hvert spredt i flere ulike lokaler. Det var dårlig innvendig plassutnyttelse og det ble enten behov for en ombygging eller flytting til nye lokaler. Førstnevnte løsning ble valgt og planleggingen begynte i 2000. Selve byggeprosessen startet i november 2001 og var ferdig 24. oktober 2002. Alle børsens ansatte var dermed igjen samlet i samme bygg.

Utskriftsvennlig versjon

Kontakt

Oslo Børs ASA

Besøksadresse:

 

Tollbugata 2

Postadresse:

 

Pb. 460 Sentrum
0105 Oslo

Telefon:

 

+47 22 34 17 00

Børskurslister 1907-1970

Digitaliserte utgaver av børskurslistene fra Oslo Børs 1907-1970 er tilgjengelig på nettsidene til Universitetet i Stavanger.

Klikk her for å se børskurslistene